Bakgrunn, tidligere kirkested
Eldste kirke på Treungen (ved sørenden av innsjøen Nisser i Nissedal kommune) er omtalt i 1395 i et hyrdebrev fra biskop Eystein, og Jens Nilssøn kaller den «Tredungs kircke» i sin skildring av en visitasreise i 1595. Den stod nedenfor Tveit-gårdene, et stykke oppi lia øst for Tveitsund, og ble avsløst av en tømret langkirke på samme sted, vigslet den 24. november 1750.
Dagens kirke
Allerede rundt 1860 hadde denne kirken forfalt så mye at man ikke fant det bryet verdt å reparere den. Det ble gitt tillatelse til å rive kirken og oppføre ny kirke på Homme, et par kilometer sørøst for det gamle kirkestedet i luftlinje. Kirken ble tegnet av P.H. Holtermann og oppført under byggmester F. Scheuffert fra Tvedestrand. Den ble innviet den 25. mars 1863. Så ble gamlekirken revet, men den gamle kirkegården er fortsatt å se oppe i lia. Den er omgitt av et steingjerde, og en støpul ble innviet på stedet den 29. juli 1984. Det kan imidlertid være litt vanskelig å parkere bilen og komme inntil kirkegården der den ligger omgitt av beitemarker.
Treungen kirke er en langkirke i tre (formodentlig bindingsverk). Den har 250 sitteplasser, og orienteringen er den tradisjonelle fra vest mot øst. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og rett avsluttet kor i øst. På sørsiden av koret er et sakristitilbygg som ble oppført på 1960-tallet, da kirken ble omfattende restaurert. Ved den anledning stod Finn Krafft og Odd Helland for restaurering av altertavle, døpefont og annet i kirken. Alteret ble endret, og kirken fikk nye benker, nye vinduer og nytt tak. Det ble dessuten innredet bårerom i kjelleren og utført omfattende malerarbeider.
Inventar
Mye av det sentrale inventaret er overført fra gamlekirken. Det gjelder for eksempel altertavlen, som ble gitt i gave til kirken av prost Hans Jacob Bloch i 1751. Prekestolen er på alder med kirken, og det står en enkel lesepult foran den. Døpefonten, som altså er overført fra gamlekirken, er timeglassformet. Også dåpsfatet er fra 1750-tallet, i likhet med noe kirkesølv. Ifølge kirkeleksikonet er orgelet på vestgalleriet fra 1954, men dagens orgel ser ut til å være bygget av Henrik Brinck Hansen i 1995. To kirkeklokker ble overført fra gamlekirken. Deres nøyaktige alder er ikke kjent, ifølge en bok om kirkene i Telemark, men det sies at den ene er byttet ut med en nystøpt klokke i senere år i forbindelse med installering av elektrisk ringesystem. Den gamle klokken som ble byttet ut, er satt i en klokkestøpul på det gamle kirkestedet. En madonnafigur fra den eldste kirken som antas å være laget på 1200-tallet, befinner seg i Universitetets oldsaksamling.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Øst for den er det parkeringsplass, og her står en kirkestue som skal være oppført delvis med materialer fra gamlekirken. I forbindelse med bispevisitasen i 2007 ble det sagt at kirkestuen trengte omfattende reparasjoner, og at den var erklært verneverdig av Riksantikvaren. Det kan se ut til at den siden er pusset opp, og det fremgår av en årsrapport hos fellesrådet at dette skjedde i 2010.
Kilder og videre lesning:
- Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 158–159
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 486
- Kirkesøk