Bakgrunn
Solum var tidligere egen kommune før den ble slått sammen med Skien i 1964. Solum prestegjeld ble utskilt fra Skien i 1738 og omfattet også Melum, Kilebygda og Skotfoss. Solum hadde i middelalderen en stavkirke som var viet til Johannes døperen. Etter kirkesalget i 1723 var stavkirken i dårlig stand, og rett etter at den ble videresolgt i 1765, ble den revet, og dagens kirke ble oppført. Foruten inventar i dagens kirke finnes gjenstander fra stavkirken på enkelte museer som Telemark Museum i Skien, Nordiska museet i Stockholm og Oldsaksamlingen i Oslo.
Kirkebygg
Solum kirke ble oppført av byggmester Joen Jacobsen og innviet den 5. juli 1766. Likevel fortelles det at kirken ikke var ferdig innredet før i 1783. Solum kirke er en laftet langkirke med utvendig panel. Den har vestårn, rektangulært skip, rett avsluttet kor og sakristi i øst. Dåpssakristiet helt i øst var inntil 1885 gravkammer for kirkeeieren og familien. Antall sitteplasser oppgis til 180 i bokverket «Kirker i Norge», mens Kirkesøk opererer med 205. Kirken var valgkirke i 1814.
På 1830-tallet blåste tårnet ned. Det ble gjenoppført lavere og fikk pyramideformet hette. I 1902 ble det gjort høyt og spisst og nygotisk, før det i 1959 fikk tilbake sin opprinnelige form. Kirken kom etterhvert i Cappelen-familiens eie før den i 1851 ble gitt til kommunen. I 1896 ble den gjort om etter tidens smak. Innerveggene fikk panel og ble malt, og takmaleriene ble overmalt. Inventar ble sendt vekk. I 1957–59 ble kirken så restaurert etter planer av Ragnar Nilsen (gjenåpning 14. juni 1959), og gammelt interiør og inventar kom til heder og verdighet igjen.
Både skipet og koret har tønnehvelv, og en tverrbjelke ved koråpningen stabiliserer kirken. På himlingen er det malt blå himmel og skyer, og midt på er solen. På galleriet i vest er det (foruten orgel) stoler for familien Adeler, som bygget kirken. På galleribrystningen er påmalt en rekke våpenskjold og initialskjold for familien. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.
Inventar
Altertavlens omramming er utført i Joen Jacobsens verksted. Bildet viser Kristi himmelfart og bygger på Hendrik Krocks original i Helligåndskirken i København.
Prekestolen er fra 1674 og er overført fra gamlekirken. Den står til høyre (sør) i korbuen og har oppgang fra koret. Stolen er bygget av forskjellige treslag og har bilder av evangelistene med attributter. På den åttekantede himlingen står en engel med et brennende hjerte i sin høyre hånd. Rett overfor prekestolen er en lukket stol på galleriet, den såkalte Løvenskioldstolen, som ble overtatt av prestefamilien da Løvenskioldfamilien flyttet fra stedet.
En klebersteinsdøpefont fra gamlekirken befinner seg i Oldsaksamlingen. Døpefonten i kirken er fra 1766. Den er formet av en trekubbe. Dåpsfat og -kanne er av tinn.
Orgelet ble bygget av J.H. Jørgensen i 1959 og har 13 stemmer. En kirkeklokke fra middelalderen er overført fra stavkirken. En annen ble støpt i 1747.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og nordvest for den står et bårehus. Grenland Ættehistorielag har kart over kirkegården og liste over gravsteder. Det må antas at huset på vestsiden av parkeringsplassen vest for kirken er kirkestue. Solum prestegård ligger like sørvest for kirken, på den andre siden av fylkesvei 3296.
Kilder og videre lesning:
- Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 150–153
- Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 14–15
- Solum kirke 200 år (Solum menighetsråd, 1966)
- Skien kirkelige fellesråd om kirken
- Skien gravplassforvaltning om kirkegården
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 501
- Kirkesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Telemark