Bakgrunn
Seljord kirke er en steinkirke i romansk stil fra siste halvdel av 1100-tallet. Den ble i sin tid viet til Olav den hellige, og like ved siden av skal det ha stått en annen kirke viet til sankt Hallvard. Sistnevnte kirke var øde på 1500-tallet, men ble visstnok satt i stand igjen og tatt i bruk av tyske bergverksfolk. Begge kirkene skal ha brent på 1600-tallet, og bare den ene ble satt i stand igjen etterpå.
Kirkebygg
Seljord kirke er en langkirke med takrytter snarere enn vesttårn, og koret er rektanuglært med apsidal avslutning. Både skipet og koret har sørportal, men skipets sørportal er gjenmurt. Vest for skipet er et våpenhus i stavbygg fra ca. 1630. Vinduene i sør har vært utvidet flere ganger, mens apsidevinduet sies å ha opprinnelig form. Kirken har relativt beskjeden størrelse: rundt 160 sitteplasser.
Interiør og inventar
Det er gallerier i vest og nord. Koråpningen er rundbuet og relativt trang, slik de var i middlealderen. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Det er alternisjer i skipets østvegg. Interiør og inventar er noe preget av empire, ikke minst den tønneformede prekestolen fra 1832, som står i skipets sørøstre hjørne.
Om altertavlen er det fremsatt vilt motstridende påstander. De fleste oppslagene om kirken (deriblant Kirkesøk) fremholder tavlen som den eldste bevarte etterreformatoriske altertavlen i Norge, idet den dateres til 1588 og antas å ha blitt fremstilt i Tyskland. Bildet viser Moses og Aron med lovtavlene, og Guds navn («Jahve») er skrevet med hebraiske bokstaver, mens teksten på lovtalene er med gotisk skrift på arkaisk dansk-norsk. Nederst på rammen står årstallet 1588 samt følgende tekst: «Frygter Gud och holder hans bud om det skal gaa deg wel.» Det skal innrømmes at tavlen ikke ligner mye på andre bevarte norske altertavler fra tidlig etterreformatorisk tid. Mot dette hevdes det i boken «Kirker i Telemark» at tavlen er malt av svogeren til M.B. Landstad, som var prest her i 1840–1848, og at Landstad gav den til kirken i 1889. (Han døde i 1880, så 1889 er under alle omstendigheter feil årstall, men kan det være at Landstad gav en annen tavle til kirken som ikke lenger er i bruk?)
Døpefonten er ifølge kirkeleksikonet fra rundt 1600. Ifølge samme kilde har kirken et Vestlandske-orgel fra 1972 og en kirkeklokke omstøpt i 1773. I apsis finnes noen kalkmalerier i form av draperier. To gipsfigurer av apostlene Peter og Paulus skal være laget av Olaf Glosimodt og gitt til kirken i 1896.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt vest på kirkegården. Vest for kirkegården står et bårehus/servicebygg ffra 1960 tegnet av Anton Poulsson, og i skogholtet sør for det er et stort minnesmerke og Landstad til hest med salmebok. Det finnes også et krigsminnesmerke (for napoleonskrigene). Prestegården ligger noen hundre meter nordvest for kirken, på den andre siden av Kivleåi.
Kilder og videre lesning:
- Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 134–135
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 494
- Wikipedia
- Øystein Ekroll: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen (Samlaget, 1997), særlig s. 238–239
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Telemark fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 84