Dagens Sauland kirke står i likhet med sine forgjengere på grunnen til prestegården, som opprinnelig bar Sauland-navnet. «Swidulandæ sokn» er omtalt i 1395 og «kirkio vmbodh a Swidhulande» i 1470 (DN IV:969). Det antas imidlertid at stavkirken ble oppført på 1200-tallet. Jens Nilssøn omtalte den som «Seudelandz kircke» i sin visitasrapport fra 1595, der det fremgår at den var anneks til Hierdall (Hjartdal) og hadde gudstjeneste annenhver søndag (hver tredje om vinteren). Tross kirkens underordnede status skal den imidlertid ha vært større enn stavkirken i Hjartdal (og for den saks skyld den i Tuddal).
Ifølge Lorentz Dietrichson ble det meldt i en besiktigelsesrapport fra 1662 at svillene i koret var råtne der alteret stod. I 1668 var det fortsatt svalganger rundt kirken, men da kirken ble revet, var det sval bare på vestsiden, og koret var ifølge Dietrichson for lengst forsvunnet. Kirken hadde takrytter med gavler i fire himmelretninger. En laftet fløy på nordsiden kom til i løpet av 1700-tallet. På 1840-tallet var kirken liten og medtatt, men det ble utarbeidet reparasjonsplaner, inkludert tegninger. Da det kom til stykket, ble imidlertid kirken vurdert som for ødelagt av råte. I 1849 ble det vedtatt å rive den, men dette skjedde først i 1860, etter at dagens kirke stod klar. Stavkirken er ellers avbildet av Adolph Tidemand på hans Gudstjeneste i en norsk landskirke. Av bildet fremgår det at utskjæringene på vestportalen vender innover, noe som kan ha bidratt til å bevare dem i så god stand. Lorentz Dietrichson sier ellers: «Det viser sig af Tidemands billede, at der i kirken har været indlag indre loft og pulpitur.»
Stavkirkens materialer
Det sies i boken «Bygningsarv fra Hjartdal» at byggmesteren for nykirken prøvde å få Fortidsminneforeningen interessert i å flytte stavkirken til Kristiania, men det kan se ut til at foreningen ikke hadde midler til dette. Materialer fra stavkirken ble brukt til å oppføre ny prestegårdsbygning, men denne ble revet i 1960-årene.
Stavkirkeportalen
Vestportalen fra stavkirken er utstilt i middelalderutstillingen i Kulturhistorisk museum. Det er på grunnlag av den at kirken dateres til 1200-tallet, og Dietrichson sier om utskjæringene: «…de viser os det høieste høidepunkt, hvortil træskjærerornamentikken er drevet i vort land og synes at tilhøre den samme blomstring, som viser sig i Stedje og Aardals kirkes portaler omkring 1200.» Med utgangspunkt i stilen spekulerer Dietrichson i om det kan ga vært en kunstner fra Vestlandet som har skåret denne portalen i Telemark, men han må slå seg til ro med at det aldri vil la seg bevise.
Andre gjenstander fra stavkirken
Et alterbilde fra 1810 som viser korsfestelsen, er å finne i skipets sørøstre hjørne i dagens kirke. I tårnet i kirken er dessuten to middelalderklokker fra stavkirken, visstnok fra 1200- og 1400-tallet. Prekestolen skal være å finne i menighetshuset. Av andre gjenstander som er tatt vare på, kan nevnes et døpefontlokk, et vievannskar, en dørring og fragmenter av et par hjulkors.
Kilder og videre lesning:
- Arne Hardang: Kyrkje- og prestesoge for Hjartdal (Buen kulturverkstad, 1994), s. 20–23
- Arven nr. 5/2009 (menighetsblad for Hjartdal, spesialutgave i anledning jubileet i 2009), s. 2
- Lorentz Dietrichson: De norske stavkirker (Cammermeyer, 1892), s. 351–352
- Anne Haugen Wagn: Kva Hjartdal mista, i Bygningsarv i Hjartdal (Hjartdal kommune, 1992), særlig s. 18–20
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Telemark (Riksantikvaren, 2016), s. 82–83
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 130–131