Bakgrunn
Rauland var egen kommune i drøyt hundre år, fra løsrivelsen fra Vinje i 1860 og til de to ble slått sammen igjen i 1964. Kirkemessig var Rauland anneks til Vinje frem til 1859, og bokstavene «R.A.» på prekestolen sies å stå for «Rauland anneks». Så ble Rauland utskilt som eget prestegjeld (med Møsstrond som anneks), og det bestod selv etter at kommunen ble innlemmet i Vinje. Kirkestedet er fra middelalderen, da det ble oppført en stavkirke her. Utsikten over Totak er storslått, og kirken er synlig fra vidt omkring.
Kirkebygg
Rauland kirke ser ut til å være bygget over samme lest som Åmotsdal og Vinje kirker, begge tegnet og oppført av Jarand Rønjom. Raulandskirken ble oppført da han var 65 år, og det antas at Halvor Høgkasin fra Hjartdal var hovedansvarlig for byggeprosessen. Vi har altså å gjøre med en laftet korskirke. Den ble innviet i 1803 og har rundt 200 sitteplasser. Kirken har takrytter over krysset og er kledd med nokså ujevne plankebord, i likhet med Vinje kirke, men den er altså hvitmalt. I motsetning til Vinje kirke har Raulandskirken spontekket tak, slik det opprinnelig var, men dette er tilbakeført etter at kirken på slutten av 1800-tallet hadde fått takpanner.
Interiør og inventar
Også innvendig er strukturen mye som i Vinje kirke, med et prekestolalter som fyller opp østre korsarm, og for øvvrig et T-formet kirkerom med gallerier. Stemningen i de to kirkene er imidlertid veldig forskjellig på grunn av forskjellig fargebruk. I Rauland er kirkerommet dominert av en dus gulfarge, mens Vinjekirken er mye mer fargesprakende. Raulandsinteriøret ble overmalt med en gråfarge til hundreårsjubileet, men fikk dagens farger til 150-årsjubileet, da Kristian Kildal var fargekonsulent og utførte malerarbeid.
Alterveggen i Rauland skiller seg fra Vinje i detaljene, og det er formodentlig Høgkasin som har komponert den. Istedenfor altertavle har Rauland kirke et middelalderkrusifiks som i sin tid var å finne i stavkirken. I begge kirkenes altervegger inngår også søyler og pilastre som rent dekorative elementer, men de er kanskje mer påfallende i Raulandskirken. Et annet krusifiks fra stavkirken (en kalvariegruppe der Maria og Johannes er med) finner vi på veggen i nordre tverrskip. Også smijernsbeslaget på vestportalen er fra middelalderen. Et Getsemane-bilde som en stund fungerte som altertavle, er å finne i søndre tverrskip.
Orgelet har åtte stemmer og ble bygget av Starup i 1983. Kirkeklokken ble støpt ved Holden Verk (Ulefoss) i 1821.
Nærheten til Raulandsakademiet gjør nok sitt til at Rauland kirke iblant brukes ved plateinnspillinger. For eksempel har Knut Reiersrud spilt inn her.
Kirkegård og omgivelser
Myllarguten og Dyre Vaa er gravlagt på Rauland kirkegård. Det er også Sveinung Svalastoga, som blant annet har dekorert Møsstrond kirke og malt altertavlen i Tuddal kirke. Et hus øst for parkeringsplassen (nord for kirken) ser ut til å være servicebygg.
Prestegården Traaen er ikke så langt nord for kirken, og det finnes et oppslag om den hos Opplysningsvesenets fond. Den ser ut til å være utleid.
Kilder og videre lesning:
- Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 120–123
- Åsta Østmoe Kostveit: Kyrkja på Raulandsstrondi (Rauland sokneråd, 2002)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 484
- Kirkesøk