Bakgrunn
Øyfjell kirke er Vinje kommunes østligste kirke, og skiller seg ut ved å være den visstnok eneste kirken i Norge med et kvadratisk kirkeskip. Stedet vil nok oppfattes som avsidesliggende av de fleste, og Øyfjell betyr da også øde fjell. Det sies at hele befolkningen døde ut etter Svartedauden — unntatt én enkelt kvinne. Det har imidlertid vært kirke her siden middelalderen, da det ble oppført en stavkirke som skal ha vært lik Eidsborg stavkirke. Jens Nilssøn omtaler den i sin visitasrapport fra 1595 som Ødefjeld (anneks til Lårdal), og sier at det er gudstjenester der bare åtte ganger i året. Denne kirken forfalt og ble revet rundt 1830, før dagens kirke ble oppført.
Kirkebygg
Øyfjell kirke er en langkirke i tre (formodentlig laftet) som skal være oppført etter en av Linstows typetegninger. Byggmesterens navn er ukjent, men det sies at en Olav Sveinungson Berge var med på byggingen. Det er ikke store kirken: bare 60 plasser, selv med galleri. Kirken ble innviet høsten 1833 og har vesttårn. Et sakristi i øst ble tilføyd i 1963. Ellers er ikke kirken endret dramatisk opp gjennom årene. Først i 1902 ble den malt. Så ble den altså utvidet med sakristi og pusset opp mange år senere. Arkitekt ved den anledning var Kjell Magnussen, og Finn Krafft var konsulent. Det ble innredet bårerom i kjelleren under sakristiet. Interiøret i kirken ble frisket opp ved samme anledning.
Interiør
I kirkerommet er det altså galleri i vest. Koret er i samme bygningskropp som skipet. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipet, og det er et korskille i form av en lav ballustrade på hver side av midtgangen.
Inventar
Altertavlen ser ut til å ha form av en ramme på veggen som danner bakgrunn for et krusifiks laget av Sveinung Vasshus på slutten av 1800-tallet. Prekestolen skal være laget av en Per Snikkar fra bygda da kirken var ny. Ved siden av alteret står dessuten en gammel prestestol. Opprinnelig ble det brukt en dåpsengel av tre som ble skåret av Talleiv Fjellet da kirken var ny. Den ble firet ned og opp ved bruk, men dette var visstnok ikke populært, og i stedet har kirken fått en døpefont som er dreid av én enkelt stokk og har lokk. Den dateres i kirkeleksikonet til 1933. Orgelet er plassert i koret. Det har fire stemmer og ble bygget av Starup (København) i 1983. Kirkeklokken er overført fra gamlekirken.
Kirkegård
Kirken ligger i kirkegårdens nordøstre utkant, og det er parkeringsplass på nordsiden. Vest for kirken, men ut mot parkeringsplassen er det som må antas å være et servicebygg.
Kilder og videre lesning:
- Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 184–185
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 484
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Telemark