Bakgrunn
Melum kirke staves ofte Mælum, som er den eldre skrivemåten. Skien kirkelige fellesråd skriver imidlertid «Melum» i disse dager, så da holder vi oss til det. Vi befinner oss i det som var en del av Solum kommune før denne ble slått sammen med Skien i 1964. Melum hadde en stavkirke i middelalderen og frem til dagens kirke ble oppført i 1728. Den var viet til Laurentius (også kalt Lars og Lavrans), og noe av inventaret er overført til dagens kirke. Ved den store kirkeauksjonen i 1723 ble Melum kirke sammen med 13 andre kirker i området kjøpt av prosten i Bamble. Den var da i dårlig stand, og det tok ikke mange år før ny kirke ble bygget.
Kirkebygg
Melum kirke er en laftet langkirke som ble innviet 22. søndag etter trefoldighet 1728. Det skulle bli 24. oktober. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Det ble bygget i 1840 (i bindingsverk) til erstatning for et tårn fra 1767, som er årstallet på vindfløyen. Koret er nesten kvadratisk og har sakristi i den østre forlengelsen. Kirken har 150 sitteplasser. Den er nødvendigvis pusset opp mange ganger etter innvielsen. I 1883 ble benkene endret, og kirken fikk nye vinduer og nytt dåpssakristi. I 1897 ble innerveggene panelt og himlingen endret. Kirken ble pusset opp til jubileet i 1928, da man også fant tilbake gamle malerier som var sendt bort, restaurerte dem og hang dem på plass i kirken. I 1970–76 ble interiøret restaurert og veggpanelet fjernet. Himlingens skymaling ble rekonstruert på grunnlag av et lite gjenværende parti i koret som var dekket med panel. Nye benkedører ble laget etter en modell fra 1612. Kirken hadde for øvrig flere private eiere før den kom på kommunens hender i 1854. På galleribrystningen ser vi således en rekke slektsvåpen, deriblant for Løvenskiold-familien, som hadde egen stol der.
Inventar
Altertavlen er fra 1618 og har muligens vært i Skien kirke før den kom til Melum i 1739, mens Melum fortsatt var anneks til Skien. Det er en katekismetavle med fadervår og nattverdens innstiftelsesord på dansk (fra 1700-tallet) og latin, og tavlen bærer ellers bl.a. monogrammene til kong Kristian IV og dronning Anna Kathrine. I 1866 var tavlen i svært dårlig stand, og det ble satt opp et kors i stedet. Folk ville imidlertid ha den gamle tavlen, og den ble restaurert og kom på plass igjen i 1899.
Prekestolen og døpefonten sies i kirkeleksikonet å være fra etter 1850. Orgelet på vestgalleriet har åtte stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1970. Den ene av kirkeklokkene er fra 1200-tallet, den andre fra 1778 (fra Bolvik jernverk).
Det finnes flere inventargjenstander fra Melum-kirkene på Brekke museum i Skien, deriblant (ifølge «Kirker i Telemark») gamlekirkens døpefont skåret av en stokk med klebersteinsfat, en prekestol fra 1600-tallet og en offertavle fra 1800-tallet.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er i to stykker på hver sin side av en stikkvei øst for riksvei 36. Stykket på vestsiden av denne veien ble innviet i 1934 og utvidet i 1960. Grenland Ættehirsorielag har registrert gravene og publisert en liste på nettet samt kart over kirkegården. Det ble oppført nytt menighetshus i 2001.
Kilder og videre lesning:
- Gudmund Kverndalen: Melum kirke 275 år 1728–2003 (Melum menighetsråd, 2003)
- Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 20–21
- Skien kirkelige fellesråd om kirken
- Skien gravplassforvaltning om kirkegården
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 501
- Kirkesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Telemark