Langangen kirke

Langangen kirke

Bakgrunn
De som kjørte litt på E18 i gamle dager, forbinder nok Langangen mest med Korketrekkeren, og kirken er ikke så veldig langt unna: nedi bakken og litt til siden. Stedet var i gamle dager nokså isolert, og veien til Eidanger kirke føltes lang. Det oppstod ønske om egen kirke, og familien til avdøde skipsreder Christen Knudsen gav midler til oppførelse av kapell mot at kommunen overtok vedlikeholdsansvaret. En stund oppstod det en lokal strid der noen ville ha bedehus i stedet, men etterhvert ble man enige om kapell (annekskirke) og takket for gaven. Kapelltomten er utskilt fra gården Nedre Kokkersvold og ble gitt vederlagsfritt. Kirken ligger på en forhøyning i landskapet med flott utsikt utover fjorden.

Kapellet (som det da altså var) ble tegnet av Haldor Børve, som har tegnet en rekke kirker, ikke minst i Telemark. Dette later til å være den første. Ansvarlig for murerarbeidet var Carl Bentsen, og byggmester var Ole Thowsen. Kapellet kom under tak i 1890, som vi ser av årstallet på vindfløyen, og den ble innviet den 23. mars 1891. Langangen hadde eget menighetsråd fra 1958, men er senere slått sammen med Eidanger igjen. Bygget tituleres imidlertid som kirke.

Kirkebygg
Langangen kirke er en nygotisk langkirke i tre med rundt 150 sitteplasser. Strukturen er klassisk: Tårn ved inngangen med våpenhus i tårnfoten og omgitt av trappehus, rektangulært skip og rett avsluttet kor med sakristi ved siden av. Kirken har imidlertid inngang i nordøst og kor i sørvest (med sakristi til nordvest), altså nesten motsatt av det konvensjonelle. Kirken var en periode angrepet av husbukk. I 1963 var det så alvorlig at man vurderte å bygge ny kirke, men forslag om det ble nedstemt. Kirken ble reparert blant annet i 1968 og frem mot jubileet i 1991. Ved bispevisitasen i april 2007 ble det påpekt utvendig vedikeholdsbehov, men dette skulle ordnes samme sommer.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri ved inngangen, og koråpningen har tre spissbuer: en stor i midten omgitt av to mindre, med søyler imellom. Kløverbuer går igjen i dekoren, blant annet på prekestolen og på orgelgalleriets brystning.

Det er en relativt lav altertavle på selve alteret, og dette er kombinert med et vindu med glassmaleri høyere opp på korveggen. Selve altertavlen har et stort øye rammet inn av to felt med alfra og omega søyler rundt. I øyest ses Guds lam. Over disse feltene er det trekanter, som naturligvis symboliserer treenigheten. Glassmaleriet illustrerer Kristi oppstandelse. Det skal være laget i Hannover, der arkitekt Børve hadde studert. Navnet under bildet ble imidlertid overmalt under krigen, av frykt for at vinduet skulle bli sendt til Tyskland. Nøyaktig samme motiv skal ha eksistert i kirken St. Nikolai i Hamburg, og maleriet der ble utført av London-firmaet Clayton & Bell.

Døpefonten i tre har sikksakmønster og er nærmest kalkformet.

Til å begynne med hadde kirken et harmonium. Det var faktisk i bruk helt til det i 1944 ble skiftet ut med et ni stemmers Jørgensen–orgel som tidligere hadde tilhørt kantor Arild Sandvold i Oslo. Det ble reparert i 1970, 1976 og 1981 og sies i kirkeleksikonet å ha ni stemmer, skjønt orgelregisterets fremstilling avviker litt fra dette. Et piano ble innkjøpt i 1977.

En kirkeklokke overført fra Østre Porsgrunn kirke sprakk under ringing etter et par års bruk. En ny klokke ble støpt av O. Olsen & Søn i 1893. Kirken har i dag elektrisk ringesystem.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet. Begravelser skjer ved Eidanger kirkegård, og Langangen har felles sogn med Eidanger (samt Brevik og Klevstrand, idet sistnevnte omfatter Stridsklev og Herøya). En periode var det imidlertid begravelsesseremonier i Langangen: Det gamle gravkapellet fra Østre Porsgrunn kirkegård ble gjenoppført og brukt som gravkapell her fra 1929. Det ble etterhvert i dårlig stand, og ble revet i 1964 etter å ha stått ubrukt i rundt ti år.

Langangen kirke
Langangen kirke
Langangen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden