Bakgrunn
Før dagens kirke hadde Høydalsmo (ved E134 i Tokke kommune) en stavkirke, trolig fra 1200-tallet. Litteraturen forteller ikke all verden om kirken, men et dåpsfat i messing er bevart fra den og brukes i dagens kirke. Høydalsmo delte prest med Eidsborg i katolsk tid. I 1723 ble kirken solgt på auksjon sammen med andre kirker i distriktet og i landet ellers. Via et par mellomledd havnet den på menighetens hender for en billig penge. Da var den imidlertid så råtten at man hadde bygget ny kirke et stykke unna, det vil si dagens. Stavkirken ble revet i 1785.
Kirkebygg
Høydalsmo kirke er en langkirke i tre som ble innviet den 18. oktober 1747. Det kan se ut til at kirken forfalt over noen tiår, for på 1820-tallet var det planer om å rive kirken samt den gamle og falleferdige stavkirken i Øyfjell og bygge ny felles kirke. Det ble det imidlertid ikke noe av. I 1833 fikk Øyfjell ny kirke, og Høydalsmo-kirken ble reparert i første omgang for så å bli ombygget i 1873 av Auver Auversson Flatland (iblant kalt «Auver Kyrkjebyggar»). Halvor Jonsjordet stod for malerarbeidet. Ved den anledning fikk kirken nytt alter og ny prekestol, benker og tårn, og vindfløyen bærer årstallet 1873. Opprinnelig var kirken mørk, før den ble hvitmalt. I 1936 ble den rødmalt, men det vakte misnøye, og i 1952 ble den hvitmalt igjen. Innvendig ble den restaurert i 1964. I 1986 falt kirkeklokken ned på grunn av slitasje på opphenget, og ble skadet. Det viste seg at også tårnet var dårlig, og det ble tatt ned og restaurert.
Det er ingen stor kirke: 85 plasser, ifølge Kirkesøk, mens kirkeleksikonet opererer med så lite som 60. Det er tårn i vest, rektangulært skip og rett avsluttet kor i øst med sakristi i samme bygningsdel.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Korgulvet er to små trinn høyere enn skipets gulv.
I 1873 fikk kirken et enkelt kors på alteret. I 1930-årene ble korset skiftet ut med altertavlen vi ser i dag. Selve rammen er snekret og malt av Olav A. Opsund og Øystein Vesaas, mens bildet er malt av R. Strømme (formodentlig Rasmus Strømme) i kopi etter Adolph Tidemands bilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Det skal også finnes deler av en eldre tavle i koret. Prekestolen (fra 1873) er til høyre i korbuen og har oppgang fra koret. Døpefonten er av tre og har altså et dåpsfat i messing (1709) som er overtatt fra stavkirken. Kirken fikk sitt første orgel på 1920-tallet. Dagens orgel er det tredje i rekken, bygget av svenske Hammarberg i 1986. Kirkeklokken som falt ned og gikk i stykker i 1986, var støpt av Knut Andreas Sundt i Lårdal i 1849. Den ble reparert eller støpt om av Olsen Nauen.
Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som er blitt utvidet gjennom årene. Et stykke vest for kirken står et bårehus. Det erstattet en kirkestue som ble revet på 1950-tallet, og det er bygget et sakristi inntil det. En stallbygning med plass til tolv hester ble oppført på 1920-tallet og siden revet.
Høydalsmo kirke har felles sogn/menighet med Lårdal kirke.
Kilder og videre lesning:
- Høydalsmo kyrkje 250 år 1747–1997 (Høydalsmo Sokneråd, 1997)
- Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 170–171
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 482
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Telemark fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 119–120
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om dagens kirkested
- Riksantikvarens Kulturminnesøk om middelalderkirkestedet