Bakgrunn
Historien til Helgen kirke (fra gammelt av «Helginar kirkja») går tilbake til middelalderen, da det stod en stavkirke på stedet. Den var viet til Olav den hellige. Innvielsesdagen var 2. februar, men året er ikke kjent. Man antar at det var før år 1200.
Kirkebygg
Nåværende kirke ble oppført i 1735, men ser ut til å ha hatt en annen fasong enn nå og var noe mindre. Forfatteren Conrad Nicolai Schwach sa i krasse ordelag at kirken var «en træbygning, der mere ligner en Stald end et Gudshus og er formodentlig den uanstendigste Kirke i Landet.» Den tømrede kirken fikk tidlig utvendig bordkledning og ble rødmalt, mens innvendig bordkledning kom til etter rundt hundre år. Kirken overtok altertavle, prekestol, døpefont og annet utstyr fra gamlekirken. Prekestolen var gammel og illustrert med bibelmotiver, men ble ødelagt etter at den i 1876 kom over på private hender i forbindelse med at kirken ble restaurert.
Kirken kom over på kommunens hender i 1867, og året etter ble den omfattende reparert og ombygget i en annen stil med dagens vesttårn. Sakristiet er fra en omfattende ombygging og oppussing i 1875–76. Under gulvarbeider og drenering i 1927 ble rester av stavkirkemuren avdekket, og kirken ble restaurert innvendig til jubileet i 1985 (med gjenåpning 9. juni). Den fikk da tilbake opprinnelige interiørfarger.
Helgen kirke er en langkirke med 104 sitteplasser. Den har vesttårn, og koret er relativt langt i forhold til skipet. Det er sakristi i den østre forlengelsen.
Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korhimlingen er flat, mens skipet har tønnehvelv, og over korbuen henger et krusifiks. Dette er formodentlig det middelalderkrusifikset som omtales i «Kirker i Telemark», og som ble funnet på kirkeloftet ved en restaurering.
.JPG){kind=link}
Dagens altertavle ble laget av Terje Grøstad i forbindelse med restaureringen på 1980-tallet, som Grøstad også arbeidet med ledsaget av Trygve Barstad. Grøstad har også malt evangelistaymboler på prekestolen, som ble senket noe i 1985 og trukket ut mot nordveggen. Den står altså i korbuens venstrekant og har oppgang fra koret. På høyresiden (sør) i koret er en klokkerstol.
Døpefonten er av tre og har engleansikter. Ifølge kirkeleksikonet er den på alder med kirken eller eldre. Samme sted sies kirken å ha et Dereux-orgel (altså digitalt) fra 1970, men ifølge dette nettstedet har kirken nå et Hammarberg-orgel som ble kjøpt brukt i 1996. De to kirkeklokkene sies å være fra rundt 1200.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har formodentlig blitt utvidet gjennom årene, og i den nordvestre delen er det fortsatt en god del ledig plass. Sør for parkeringsplassen vest for kirken står et servicebygg.
Kilder og videre lesning:
- Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 96–97
- Holla og Helgen menighet
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 495
- Kirkesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Telemark