Bakgrunn, bygningshistorie
I Heddal vest for Notodden er vår største bevarte stavkirke, og den er litt av et eventyrslott med kaskader av tak og svalgang rundt det hele. Det er takrytter med spir over skipet, den rektangulære delen av koret og korets apsis, og både skipet og koret har hevet midtrom. Stort nærmere vår arketypiske forestilling om hvordan en stavkirke skal se ut, er det ikke mulig å komme. Likevel er kirken slik den nå fremstår, et resultat av to gjennomgripende restaureringer eller ombygginger som særlig har endret på interiøret, den siste avsluttet i 1955. Men la oss ta det i en slags kronologisk rekkefølge.
Det er mye som er usikkert med Heddal stavkirke. Det gjelder både kronologi og bygningsdetaljer. Kirken dateres ofte til 1147 i oppslagsverker, men det forekommer også dateringer helt frem til 1300-tallet. Det verserer teorier om bygging i flere etapper (basert på tolkning av en runeinnskrift i koret). I så fall antar man at koret ble bygget i 1167 og fungerte som kirke inntil skipet ble bygget 95 år senere. En annen teori går ut på at skipet opprinnelig skal ha hatt midtmaster; ellers var slike tilføyd i skip og kor før restaureringene. I verket «Kirker i Norge» fortelles det om to årringsprøver som daterer tømmer til hhv. 1086 og 1196, men de er beheftet med usikkerhet på grunn av manglende ytre årringer. Ifølge biskop Øysteins jordebok var kirken viet til jomfru Maria på Crispinus’ og Crispianus’ dag (25. oktober). Vi kan vel ellers fastslå at treskurden er fra middelalderen, selv om man er usikker på nøyaktig hvor gammel, og at veggmalerier og inventar for en stor del er fra 1600-tallet. Kirken ble solgt på auksjon i 1723 som andre kirker, og den var ganske forfallen da den ble restaurert eller ombygget på midten av 1800-tallet.
Den første store ombyggingen fant sted i 1848–51 og bygget på planer utarbeidet av Johan Henrik Nebelong. Denne ombyggingen ble sterkt kritisert i etterhånd. Dette var visstnok den første restaureringen av en middelalderbygning i landet, og det var liten erfaring med og forståelse for stavkirkers konstruksjon blant arkitekter generelt og i den nystartede Fortidsminneforeningen, som godkjente planene. Etter ombyggingen fremstod interiøret i utpreget empirestil, og det fulgte til tider store byggetekniske problemer med fukt- og soppskader.
Et drøyt århundre senere fjernet man så Nebelongs endringer og restaurerte kirken til mer eller mindre dagens tilstand. Endringene var ganske drastiske og omfattet også bærende struktur. Mange av stavene måtte nemlig skiftes ut. Skipets fire hjørnestaver og omgangens plankevegger er opprinnelige, men grunnstokker, sviller og stavlegjer (se forklaring) er fra siste restaurering. Store deler av midtrommet er av nye materialer (bare to av mellomstavene og enkelte bueknær er opprinnelige), og takkonstruksjonen fikk sin nåværende utforming ved denne restaureringen. I koret er bare deler av svillene skiftet, mens det meste av omgangen og de øvre delene er fra middelalderen. Stavene er ovale snarere enn runde, og de er skjøtet på i høyden. Heddal har som eneste bevarte stavkirke fire midtromsstaver i koret. Detaljene i dette er omtalt i oppslaget om kirken i bokverket «Kirker i Norge». I senere tid er takspon skiftet ut i 1998–2004.
Kirkebygg
Om opprinnelsen er usikker og mye av materialene er nye og interiør og inventar etterreformatorisk, skal det godt gjøres ikke å la seg imponere av Heddal stavkirke. La oss se på noen av detaljene. Skipet har portaler mot nord, vest og sør og koret mot sør, og her finner vi utskjæringer med dyreornamentikk og bladranker. Heddal grupperes gjerne sammen med stavkirker i Sogn, Valdres og Telemark ellers, men man har her forholdt seg noe friere til gamle konvensjoner, og det er derfor vanlig å datere dem noe senere enn utskjæringene ved andre stavkirker i gruppen. Dessuten har svalgangene mindre portaler — to i sør og én i vest — men de gamle gikk tapt i første restaurering, og de nåværende ble nylaget i siste. Rundt om på bygget er en rekke dyrehoder og masker fra middelalderen, hvorav flere er skjøtet over på nyere bygningsdeler ved restaturering. Veggmaleriene er altså fra 1600-tallet, men ble komplettert ved siste restaurering, og det finnes rester av eldre maling under. På korets apsisvegg er det apostelbilder, og ellers finner vi blant annet om akantuslignende bladranker.
Inventar
Altertavlen er laget av en ukjent kunstner i 1667. Det er en etasjetavle i barokk med en rekke bilder og figurer. Bildet på predellaen viser tilbedelsen av Jesusbarnet. Det største bildet viser korsfestelsen, og innfelt i det nederst er et miniatyrbilde av nattverdens innstiftelse. Videre oppover er et oppstandelsesbilde som ble malt av Lars Osa da tavlen ble restaurert i 1908. Aller øverst er den trøstende Kristus (Christus Consolator) som strekker sine armer ut mot forsamlingen. Denne figuren er skåret av Olav Fyrekleiv. Vi ser på korets apsisvegg at tavlen har vært omarbeidet. Den har åpenbart hatt større vinger før.
I koret står også Bispestolen fra middelalderen med dragekjefter på ryggstolpene og en illustrasjon fra Volsunga saga på ryggstykket. Ellers finner vi i koret blant annet en døpefont som er laget av emne fra midtstolpen som stod i koret før restaureringen og ombyggingen i 1848, samt en kubbestol med lignende opprinnelse. Et krusifiks over korbuen er skåret av Dagfin Werenskiold.
Prekestolen står i skipet like ved siden av koråpningen og later til å være fra en av restaureringene. Orgelet ved vestveggen i skipet er bygget av J.E. Spigseth i 1982. Kirkeklokkene henger i en støpul (fra 1850) på kirkegården.
Diverse
Heddal stavkirke er faktisk fortsatt sognekirke den dag i dag (og har 183 sitteplasser ifølge Kirkesøk). Den har imidlertid fått noe avlastning i form av Låvekirken som er innredet i Prestegårdslåven, og som brukes om vinteren. Dermed unngås noen av de problemene som er forbundet med vinteroppvarming av gamle stavkirker. Prestegårdslåven inneholder også et museum over kirkens historie, der vi blant mange gamle gjenstander finner et av våre best bevarte antemensaler (alterfrontaler). Det er fra ca. 1250 og viser den dømmende Kristus i hovedfeltet, omgitt av tolv apostler på dommens dag. Prestegården med nevnte låve ligger like ved siden av kirkegården. Andre gjenstander fra Heddal stavkirke er å finne i Oldsaksamlingen (noen utstilt i Kulturhistorisk museum) og på Norsk folkemuseum.
Kilder og videre lesning:
- Leif Anker og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 4: Middelalder i tre (ARFO, 2005), s. 168–179
- Kirkens nettsted
- Kunsthistorie.com
- Wikipedia
- Heddal stavkyrkje (Hefte til salgs ved kirken)
- Familien Lehmanns nettsted
- Torvald Slettebø: Heddal stavkirke (Agderkultur)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 487
- Kirkesøk
- Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 118–119
- Tone M. Olstad og Fredrik Berg: Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygninger i fremtidens klima. Heddal stavkirke (Riksantikvaren, 2017)
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Telemark (Riksantikvaren, 2015), s. 34–35
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
