Bakgrunn, tidligere kirke(r)
Gransherad lå i gamle dager i Hjartdal kommune, men ble i 1860 utskilt som Gransherad kommune sammen med Hovin i Tinn. Dette varte til 1964, da Gransherad-delen ble innlemmet i Notodden kommune (og det meste av Hovin i Tinn igjen). Gransherad har hatt kirke siden middelalderen. Etter reformasjonen hørte den til Tinn prestegjeld før Gransherad prestegjeld ble utskilt ved kgl res. av 1859. I 1986 ble Gransherad innlemmet i Heddal prestegjeld (og Hovin i Tinn).
Gransherads første kirke skal ifølge sagnet ha stått på Grandås, litt lenger sør, der det ifølge jubileumsboken om kirken fortsatt er mulig å finne spor etter den i det gjengrodde landskapet. Denne kirken skal ha forfalt etter Svartedauden, og en stavkirke ble oppført på det nåværende kirkestedet like etter. Den er omtalt i 1369 og var viet til Olav den hellige. Stavkirken skal ha blitt omfattende ombygget gjennom årene, slik at det var vanskelig å se stavkirkepreget mot slutten. Svalgangen ble etter hvert fjernet, slik det skjedde ved mange andre stavkirker. Noe inventar fra denne kirken er bevart. For eksempel ble prekestolen funnet i kirketårnet og restaurert av Finn Krafft for så å anbringes i sakristiet, og klokkene og en Kristian III-bibel fra 1550 er overført. Portalstolpene, et gammelt kors og et olavshode er sendt til Oldsaksamlingen. Siste gudstjeneste i den ombygde stavkirken ble holdt den 11. august 1849, og så ble kirken revet den 20. og 21. august.
Kirkebygg
Gransherad kirke er oppført av byggmester Halvor Andreas Olsen fra 1845 etter en typetegning av Linstow og innviet den 11. september 1849. Olsen oppførte delvis parallelt også Hovin kirke etter samme tegning, og den ble innviet året etter. Kirken i Gransherad skal være litt større enn Hovin-kirken, skjønt overslag over antall sitteplasser varierer. Kirkesøk opererer i dag med 250. Det dreier seg om en laftet langkirke med vesttårn, og koret har samme bredde som skipet. Sakristiet kom til i 1939, og i 1985 ble det sør for kirken oppført en frittliggende bygning som inneholder bårerom, rom for kirkegårdsbemanning og publikumstoaletter.
Interiør og inventar
Kirken har utvendig panel, men inne i kirkerommet er laftetømmeret synlig, om enn malt. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er galleri i vest og et sykke østover langs nord- og sørveggen, med orgel helt i vest.
I begynnelsen var det bare et kors ved alteret, men i 1930 fikk kirken et alterbilde malt av Thyge Mathisen som viser kvinnene ved graven. Det tidligere alterkorset er forvist til korhjørnet. Prekestolen er på alder med kirken.
Orgelet ble bygget av Brødrene Torkildsen og innviet i 1990. Det har ti stemmer (2 manualer/pedal, opus 138) og avløste et orgel fra 1914 som ble defekt utpå 1980-tallet. Kirkeklokkene er altså fra stavkirken. Den ene antas å være støpt på 1400-tallet. Den andre er nederlandsk og fra 1738. Dessuten finnes en tremodell av stavkirken.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som ligger på sørsiden av Tinnåa med god utsikt til elven. Det står et krigsminnesmerke på kirkegården, og det finnes som nevnt et bårehus/servicebygg sør for kirken. Sør for kirkegården er prestegården, som ble lagt ut for salg høsten 2014.
Kilder og videre lesning:
- Ingunn Mælandsmo Sønmør: Gransherad kyrkje: Frå dei eldste tider til i dag (Notodden, 1999)
- Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 60–61
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 488
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Telemark fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 32–33
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Telemark