Bakgrunn
Gjerpen omsluttet store deler av Skien kommune før kommunesammenslåingen i 1964, og Gjerpen kirke har fra gammelt av vært hovedkirke i prestegjeldet med samme navn. Det sies at kirkestedet går helt tilbake til 1000-tallet, da det skal ha stått en trekirke på stedet, men de eldste delene av dagens steinkirke er fra 1153 eller der omkring, og kirken ble innviet den 28. mai. Opprinnelig var det en enskipet romansk steinkirke, og den var viet til Peter og Paulus. Kirken ble utvidet vestover og fikk ny inngang og nytt tårn i 1781. I 1871–73 ble den utbygget under ledelse av Christian Christie. Den ble da utvidet til korskirke og fikk det høye tårnet den har i dag, men utseendet er endret fra datidens nygotikk. Så ble kirken restaurert under ledelse av Harald Bødtker i 1919–21, med interiør av Emanuel Vigeland. Dette ble bekostet av familien Løvenskiold, som eide kirken i en årrekke. Gjerpen kirke feiret 850-årsjubileum i 2003. Den 13. november samme år ble kirken påtent og sterkt brannskadet innvendig. Siden er den satt i stand igjen. Den gjenåpnet i 2004.
Kirkebygg
Gjerpen kirke er altså en korskirke av stein. Antall sitteplasser oppgis hos Kirkesøk til 485. Kirken har tårn ved inngangen i vest, koret er rett avsluttet utvendig. Nord for koret er det prestesakristi og dåpsventerom i det som tidligere var privat gravkapell (Børting-kapellet). Øst for koret er Det arnoldske gravkapell (for familien Løvenskiold).
Interiør og inventar
Innvendig er veggene pusset, og en rekke rundbuer gir kirkerommet et romansk preg. Før restaureringen rundt 1920 var himlingen i kirkerommet helt annerledes, og også koret ble betydelig endret. Koret har apsidal avslutning innvendig, og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest.
Før Emanuel Vigeland endret interiøret, hadde kirken en altertavle fra forrige restaurering med et motiv som iblant kalles «Jesus med utstrakte hender», malt av Christen Brun, som har malt det samme motivet til Grue kirke.
Vigeland sørget altså for den nåværende korutsmykningen. Korets apsis har en glassmosaikk som består av over 200.000 biter og skal være utført av italienske glassarbeidere. Motivet er Den fortapte sønns hjemkomst (Luk 15, 11–32). Mosaikken måtte nødvendigvis restaureres etter brannen i 2003. Vigeland står også bak alteret med bronserelieffer og krusifikset på alteret.
Videre er han ansvarlig for prekestolen, som står til venstre for korbuen og har bronserelieffer (Kristus-motiver: i Getsemane, i kamp med dragen, hudstrykelsen), og for døpefonten (timeglassformet og med fat av bronse samt lokk) samt benker, lamper, beslag og kirketekstiler. På et par søyler er det innlagt intarsia med navn og symboler for Peter og Paulus, som kirken altså er viet til.
Et orgel fra 1965 fra Magnussons Orgelbyggeri gikk med i brannen i 2003. Nytt orgel fra Grönlunds Orgelbyggeri ble innviet i 2009. Mens man ventet på dette, ble orgelet fra kapellet brukt, slik situasjonen også hadde vært på 1960-tallet da det forrige orgelet brøt sammen. De to kirkeklokkene er fra 1781 og 1920. Kirken har dessuten en rekke andre inventargjenstander som er omtalt i kildene.
Kirkegård og omgivelser
Foruten øvre kirkegård rundt kirken (mest sør og øst for den) er det et enda større kirkegårdsstykke (nedre kirkegård) vest for Siljanvegen (fylkesvei 32). På vestsiden av Håvundvegen er søndre kirkegård og et gravkapell. Ikke overraskende har familien Løvenskiold et eget gravområde på øvre kirkegård. Prestegården ligger like sørøst for kirken.
Kilder og videre lesning:
- Magne Kortner og Ingebjørg Dahl Sem: Gjerpen kirke 850 år 1153–2003 (Gjerpen menighetsråd, 2003)
- Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 12–13
- Skien kirkelige fellesråd om kirken
- Skien kirkelige fellesråd om gravkapellet
- Skien gravplassforvaltning om kirkegården
- Gjerpen bygdebok (om kirken før restaureringen rundt 1920; forside her)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 499
- Kirkesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Telemark