På gården Gåra (gnr. 3) i Bø i Telemark stod fra middelalderen av en trekirke, etter alt å dømme en stavkirke.
Ifølge en legende ble kirken oppført som hov, men ble vigslet til kirke av Olav den hellige. Den skal i så måte ha vært Norges eldste kirkebygg. Dette lar seg neppe bekrefte (eller avkrefte?), men gammel skal kirken i alle fall ha vært. Det fremgår av biskop Eysteins jordebok (1398) at kirken var viet til jomfru Maria den 8. september, og det var en lovekirke. Da kirken ble revet, ble det gjort myntfunn, hvorav det eldste fra ca. 1260, men kirken må altså antas å ha vært mye eldre.
Hos Jens Nilssøn (1598) heter det: «Til Bøø kircke ligger […] en capel vid naffn Gaardene.» Ifølge Lorentz Dietrichson var dette en liten, enskipet stavkirke med svalgang og et lite spir. Over tid gikk det nedover med kirken, og Hans Jacob Wille noterte mot slutten av 1700-tallet: «Gaara Kirke, denne elegante Træbygning, er nu i forfalden Tilstand.» Det hanglet videre til midten av 1800-tallet: Kirken ble revet i 1850. Ved det gamle kirkestedet, som er litt oppi åsen over Bø sentrum, står et par oppreiste steiner som gyvra ifølge et gammelt sagn kastet etter kirken (men åpenbart bommet med).
Gjenstander fra kirken
Fra denne kirken finnes en gammel døpefont i tre på Norsk Folkemuseum. Det mest kjente minnet er imidlertid den såkalte Gårastolen, en gammel brugdestol som iblant kalles Bispestolen eller Kong Sverres kongestol. Stolen ble solgt på 1830-tallet, og etter en hundre års tid i utlendighet i Tyskland og Østerrike fant den veien tilbake til Kunstindustrimuseet. Halvor Slettemeås har skåret en kopi av denne til Bø kirke. En portal er i Oldsaksamlingen.
Kilder og videre lesning:
- Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 102–103
- Lorentz Dietrichson: De norske stavkirker: Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling (Cammermeyer, 1892), s. 504
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Telemark (Riksantikvaren, 2015), s. 61–62