Bakgrunn
Flatdal er i den nordlige delen av Seljord kommune. Før dagens kirke hadde Flatdal en stavkirke som etter reformasjonen var anneks til Seljord. Undersøkelser av treverket i dagens kirke viser at tømmeret ble felt i 1653–54, og kirken ble innviet den 29. oktober 1654 (ifølge «Kirker i Norge» og andre kilder, men boken «Kirker i Telemark» samt kirkeleksikonet opererer med 1664). Stavkirken må ha blitt revet først, for enkelte veggplanker fra den er gjenbrukt i gavlene på dagens kirke.
Kirkebygg
Flatdal kirke er en laftet langkirke som i begynnelsen var svært enkel. Den fikk takrytter i 1759, mens dagens vesttårn er såpass nytt som fra 1908, da kirken fikk dagens ytre utforming ved en omfattende restaurering og ombygging etter planer av Haldor Børve («Kirker i Telemark» sier Heinrich Karsten). Før det hadde den allerede vært pusset opp over en årrekke etter å ha kommet på menighetens hender i 1873. Det har naturligvis vært oppussinger i nyere tid, ikke minst en restaurering i 1952 etter planer av Halvor Vreim og med Finn Krafft som konsulent. Gammelt inventar er hentet ned fra kirkeloftet og tatt i bruk igjen. Kirken fremstår i dag med vesttårn (våpenhus i tårnfoten), rektangulært skip, nesten kvadratisk kor og sakristi i den østre forlengelsen (også det fra 1908). Størrelsen er beskjeden: rundt 160 sitteplasser.
Interiør og inventar
Inne i kirken er det søylebåret galleri med orgel i vest, og galleriet strekker seg også langs den vindusløse nordveggen. Blåfargen på benkene og søylene står i kontrast til de lyse fargene i kirkerommet ellers. Koråpningen er tredelt med rundbuer, hvorav den midterste er klart størst. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Et krusifiks fra 1200-tallet henger over den høyre korbuen.
Altertavlen antas å være samtidig med kirken. Det er en etasjetavle med et nattverdsbilde på predellaen, korsfestelsen i storfeltet (og de to røverne korsfestet i smalere sidefelt) samt to små bilder av engler i etasjen over. En altertavle med et bilde av den oppstandne Kristus malt av Jørund Telnes i 1876 henger nå på korets nordvegg. Den ble i sin tid gitt til kirken av M.B. Landstad.
Prekestolen er i skipets sørøstre hjørne og har oppgang gjennom den høyre (søndre) korbuen. Prekestolhimlingen er fra middelalderen, og det er også døpefonten. Begge var i en årrekke lagret på kirkeloftet før de ble tatt i bruk igjen. Dagens orgel har 13 stemmer (2 manualer og pedal) og ble bygget av Venheim orgelbyggeri i 2002. Det gamle orgelet (fra 1922) er etter noe om og men tatt i bruk i Kviteseid gamle kirke. Kirkeklokkene er fra 1641. Et par portalplanker fra stavkirken samt spiret fra 1757 oppbevares i våpenhuset.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt nord på kirkegården. En gravstein med runer fra stavkirkens tid (siste halvdel av 1100-tallet) lå tidligere foran inngangsdøren, men er sendt til Oldsaksamlingen. Vest for kirken er et bygg som kan tenkes å være servicebygg (ev. bårehus).
Kilder og videre lesning:
- Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 184–187
- Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 136–137
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 495
- Kirkesøk
- Wikipedia