Bakgrunn
Dagens Brevik kirke er stedets tredje. Brevik har historisk hørt til Eidanger både kirkelig og administrativt. Rundt 1660 eller 1680 (avhengig av hvilken kilde man tror) fikk stedet status som ladested, og bystatus ble oppnådd i 1845. Brevik ble residerende kapellani i 1725 og eget sogn i 1860.
.jpg){kind=link}
Brevik 1
I 1670 ble søknad om egen kirke innvilget, og den ble lagt på Sylterøya, nær nåværende vestre kirkegårdsport. Kirken fikk navnet Hellig trefoldighets kirke og var en laftet korskirke med 302 sitteplasser. Altertavlen, to skip, prekestolhimlingen og enkelte andre ting fra denne kirken er nå å finne på Norsk Folkemusem. Et døpefat fra 1733 av sølv med bibelmotiver langs kanten er fortsatt å finne i dagens kirke. En god del av inventaret ble spredd her og der, før det lokale historielaget klarte å spore det opp igjen. Historielaget har et bedre eksteriørbilde av denne kirken (samt mer detaljert skildring av bygg og interiør), og Digitalt museum har et interiørbilde med den altertavlen som nå er på Folkemuseet.
Brevik 2
Kirken var i 1866 så skrøpelig at man søkte om å få rive den og bygge ny kirke. Dette ble innvilget først i 1875, og ny kirke ble oppført like ved siden av og innviet av Jørgen Moe den 25. oktober 1878. Den var tegnet av J.C. Reuter i en utpreget nygotisk stil, og noe av inventaret ble flyttet over fra gamlekirken. De to kirkene ble stående side om side en stund før gamlekirken ble revet etter at materialene var solgt på auksjon. Det finnes en rekke bilder av denne kirken hos historielaget. Blant annet ser vi at kirken hadde en altertavle med en kopi av Guido Renis bilde av korsfestelsen. Denne kirken ble stående til den brant den 16. februar 1960. Enkelte gjenstander ble reddet ut, men kirken ble relativt raskt overtent og var ikke til å redde. Det lokale bedehuset ble brukt som interimskirke før dagens kirke stod klar.
Dagens kirke
Dagens Brevik kirke er tegnet av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Grunnsteinen ble nedlagt den 9. september 1962, og kirken ble innviet den 15. desember 1963. Det er en arbeidskirke i armert betong som har visse fellestrekk med tradisjonelle kirker, men bygget inneholder altså en rekke forskjelllige rom, og de er fordelt over to etasjer. Selve kirkerommet er i hovedetasjen. I vesttårnet er det våpenhus i tårnfoten, og orgelgalleriet er over dette. Sakristiene er forbi koret i øst. Selve kirkerommet er bredere enn det er langt, og det har 450 sitteplasser, hvorav 76 på orgelgalleriet. Underetasjen har andre rom, som konfirmantsal (plass til 80), gravkapell (plass til 110), kisterom, tilfluktsrom, kjøkken mm. Det ser ut til at deler av kirken var torvtekket i begynnelsen, men nå ser det ut til å være glasert tegl på alle tak.
Inventar
Altertavlen er laget av Terje Grøstad og viser påskebudskapet i syv bilder. Det største bildet i midten viser oppstandelsen, mens tre mindre bilder på hver side illustrerer lidelseshistorien. Grøstad har også tegnet antependiet.
Prekestolen står i venstre del av koråpningen og er — i likhet med døpefonten — tegnet av arkitektene og fremstilt av snekkermester Bjørke. Stolen har fire evangelistbilder som er malt av Grøstad. Dåpsfatet fra 1733 er altså overtatt fra de tidligere kirkene. I koret finnes ellers et krusifiks fra 1500-tallet som er innkjøpt fra Danmark.
Hovedorgelet har 25 stemmer og er bygget av J.H. Jørgensen, og kapellet har et elektronisk orgel av tysk fabrikat med 37 stemmer. På orgelgalleriet er det malte og forgylte trerelieffer som er tegnet av arkitektene, bearbeidet av Grøstad og utført i samarbeid med treskjærer Hans St. Kyrkjerud. De tre kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen og stemt i A, C og E. Annen utsmykning er omtalt i denne boken utarbeidet til innvielsen.
Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som er utvidet flere ganger.
Kilder og videre lesning:
- Kjell Ansten Eriksen (forf.) og Olav Skjellaug (red.): Breviks tre kirker (PDF)
- Kirsten Tangen: Breviks tre kirker (Digitalt fortalt, med video)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 498
- Kirkesøk
- Porsgrunn kirkelige fellesråd
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Telemark
- C.S. Schilbred: Brevik gjennom tidene 1
- Norsk orgelregister (redegjør for orgelhistorien frem til 1990-tallet)