Bakgrunn
Viksdalen i Gaular har hatt kirke siden middelalderen. Kirkestedet er ved Viken (gnr. 43), og sognet og kirken het Vik inntil 1960. Eldste omtale er i Bergens kalvskinn midt på 1300-tallet, da det formodentlig stod en stavkirke på stedet. Denne ble rundt 1620 avløst av en tømmerkirke som stod til dagens kirke ble oppført.
Kirkebygg
Viksdalen kirke er en laftet langkirke som ble oppført fra mai 1847 til november 1848 med gjenbruk av materialer fra gamlekirken. Ifølge Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane ble kirken trolig oppført etter typetegning av H.D.F. Linstow. Den ble vigslet den 5. november 1848. I 1889 ble den ombygget, visstnok nesten til det ugjenkjennelige. Blant annet ble den gamle tårnhjelmen byttet ut med et spir, og kirken fikk tilbygget kor. I 1938 fikk kirken et tilbygg i rett vinkel på nordsiden av koret. Her er det innredet prestesakristi og konfirmantrom. Arkitekt ved den anledning var Wilhelm Essendrop. Kirken har også gjennomgått andre endringer utvendig og innvendig. Kirken har ifølge Kirkesøk 284 sitteplasser.
Interiør og inventar
Innvendig er himlingen i skipet og koret svakt buet. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Kirken har orgelgalleri innenfor vestinngangen. Galleriet strekker seg et lite stykke langs sør- og nordveggen.
Både alteret og altertavlen er overført fra gamlekirken. Selve alteret skal være fra rundt 1600. Altertavlen er fra da gamlekirken var ny altså ca. 1620. Det er en renessansetavle med tre buefelt og et gavlfelt — og med en kombinasjon av bilder og tekst. I de tre buefeltet (f.v.) ses nattverden, korsfestelse og den seirende Kristus med tilhørende tekstsitater. I gavlfeltet avbildes Kristi himmelfart. Årstallet 1734 og bokstavene «SHK» er skåret inn på baksiden, trolig signaturen til den som malte tavlen.
Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken, altså 1848. Prekestolen ble noe ombygget i 1939 for å stå i stil med altertavlen. Den ble da malt av Egil Hendriksen og fikk evangelistbilder. Dåpsfatet er fra slutten av 1500-tallet. Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen i 1998, og en klokke fra 1534 oppbevares i våpenhuset. Kirken har ifølge orgelregisteret et Olsen & Jørgensen–orgel fra 1924.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården nord for Gaulas utløp i Viksdalsvatnet. Vest (eller sørvest) for kirkegården er en steinportal datert 2000 ut mot åkerlandet utenfor. I bygda er også et bedehus.
Kilder og videre lesning:
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 1. Nordfjord og Sunnfjord (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-13-7), s. 246–249
- Margrethe Henden Aaraas: Viksdalen kyrkje (hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)
- NRKs fylkesleksikon (på Allkunne.no)
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 338
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 158–159
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane