Bakgrunn
Det har stått kirke på Vikøyri siden middelalderen. Den gamle hovedkirken, Hopperstad stavkirke, ble som kjent reddet av P.A. Blix sammen med Hove kirke og eies nå av Fortidsminneforeningen. De to sognene ble slått sammen, og menigheten fikk seg ny kirke i 1877 i form av Vik kirke. Den står på grunn fra Vik prestegård (gnr. 40).
Kirkebygg
Vik kirke ble tegnet av Håkon Thorsen, oppført av byggmester Ole Vangberg og vigslet den 27. august 1877. Den er en langkirke i tre med 450 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og det rett avsluttede koret er omgitt av sakristier.
Interiør og inventar
Kirkerommet fikk sitt nåværende preg etter en omfattende oppussing i 1961–62 etter planer av Erlend Tryti. Også interiørfargene ble endret ved den anledning. Kirken fremstår som treskipet med søylerader og høydeforskjeller i takhimlingen. Midtskipet har spissbuet himling, mens sideskipene har flat himling. Det er imidlertid ingen vindusrader over sideskipene. Kirken har orgelgalleri innenfor vestinngangen, og koret i øst har samme spissbuede himling som skipet, emn i mindre format. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet hever seg tre trinn over skipets gulv. Det er lave skranker på hver side av midtgangen.
Altertavlen har et bilde malt av Karl Uchermann som viser Jesus som stiller stormen på Genesaretsjøen. Teksten under bilder lyder: «Ti! Vær stille! Mark. 4, 39 Helvedes Porte skulle ikke faa Overhaand over min Menighed.» Prekestolen (til høyre i koråpningen og med oppgang fra koret) er åttekantet og har syv fag. Det finnes også en enkel lesepult. Døpefonten er åttekantet og kalkformet.
Orgelet er bygget av Vestlandske orgelverksted i 1977 og har 27 stemmer (3 manualer og pedal). De to kirkeklokkene er flyttet over fra Hopperstad stavkirke. Begge er støpt i Bergen, den ene av Michel Linni i 1633, den andre av H.N. Quarme og Nils D. Berg i 1827.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som ser ut til å være utvidet østover. Prestegårdens hovedbygning ble i sin tid overtatt av De heibergske samlinger og gjenoppført på museets område på Amla. I 2005 ble bygningen flyttet til Vestreim nærmere Sognsdalsfjøra. Siste gjenværende bygning fra prestegården er stabburet. Det og klokkergårdens hovedbygning er flyttet til et tun nordøst for stavkirken og omtrent vest for Vik kirke (men på den andre siden av Hopra).
Kilder og videre lesning:
- Anne Marta Hoff: Vik kyrkje (i «Norges kirker»; oppslaget er ikke helt komplett per januar 2018)
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 143–145
- Bjarne Lundeland (red.): Vik kyrkje 100 år
- Margrethe Henden Aaraas: Vik kyrkje (hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)
- NRKs fylkesleksikon (på Allkunne.no)
- Klokkartunet i Vik (Forprosjekt 2009 hos Vik kommune)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 343
- Kirkesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane