Stavkirken på Tønjum i Lærdal antas å ha blitt oppført på 1200-tallet (Lorentz Dietrichson antyder rundt 1200), og kirkestedet var ved dagens kirke. Kirken («Kirkian a Tunyum») er omtalt i Bergens kalvskinn før 1340, og presten («sira Guðrleike a Tuninum») er omtalt i 1305.
Det trekkes gjerne paralleller til nabokirken Borgund. Stavkirken hadde hevet midtrom, og koret hadde apsis. Det gikk svalganger rundt bygget. Ikke hele bygningshistorien er kjent: Var svalgangene opprinnelige? Ifølge en befaring i 1686 målte skipet 10 m x 7,8 m, mens koret målte 6,6 m x 4,2 m — formodentlig i tillegg til apsis. 12 eller 16 søyler skal ha båret midtrommet i skipet. Våpenhuset/tårnet i vest hadde kvadratisk grunnflate med side på 4,2 m (men det kom til senere; opprinnelig hadde kirken støpul). Kirken fikk galleri rundt 1660.
Ifølge Dietrichson er hele fire portaler (uten toppstykker) fra Tønjum stavkirke bevart i Bergens museum siden 1885. Undertegnede har observert tre av disse i utstillingen (her og her). Dietrichson utpeker det ene plankeparet som vestportal fordi portalen er noe beskåret etter den obligatoriske omhengslingen i 1823 etter brannen i Grue kirke. I tillegg til vestportalen hadde skipet portal i sør og nord, og koret hadde en portal, antar Dietrichson. Portalene føyer seg inn i Sogn-Valdres-gruppen.
Av andre gjenstander fra stavkirken kan nevnes et alterskap i De heibergske samlinger, der det også finnes en lysekrone og en messehagel. En klokke oppbevares i dagens kirke. I Sogn sparebank oppbevares kalk og disk fra siste halvdel av 1200-tallet, og på museet i Bergen finnes også en dørring fra 1100- eller 1200-tallet, en prosesjonsstav fra rundt 1500 og en gravstein fra 1200-tallet.
Kirken blåste ned i en storm den 12. januar 1823, ifølge en tavle fra 1837 i dagens kirke. (En rekke oppslag opererer med året 1824, muligens basert på Lorentz Dietrichson.) Det tok noen år før ny kirke ble oppført, men den historien er fortalt i oppslaget om dagens kirke. Da ny kirke ble oppført på samme sted, ble en rekke materialer gjenbrukt (jf. en rekke bilder i Norges kirker).
Det skal ellers ha stått et par andre stavkirker i nabolaget, på Eri (ca. 2 km nord for Tønjum) og Rikheim (ca. 5 km øst for Tønjum).
Kilder og videre lesning:
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 284–287
- Margrethe Henden Aaraas: Tønjum kyrkje (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane arkivert nettside)
- Lorentz Dietrichson: «Tønjum kirke», i De norske stavkirker (Cammermeyer, 1892), særlig s. 291–294
- Anna Marta Hoff: «Tønjum kyrkje» i Norges kirker (også arkivside)
- NRKs fylkesleksikon (Allkunne, arkivert nettside)
- Wikipedia
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 99–101