Stongfjorden fikk Nordens første aluminiumfabrikk tidlig på 1900-tallet. I 1908 ble et bedehus (ark. Martinus Haugen) tilhørende Stangfjordens indremission tatt i bruk. Her ble det fra 1911 holdt et par gudstjenester i året. I 1914 ble bedehuset vigslet til kirkelig bruk og fikk seks gudstjenester i året. Søknader om midler til utvidelse til fullverdig kirkebygg nådde ikke frem, og ved krigen var det i praksis slutt på industrieventyret i Stongfjorden.
I 1949 ble det oppført en støpul, og kirkegården ble tatt i bruk året etter. I 1970–71 ble bedehuset ombygget til kapell etter planer av Torgeir Alvsaker og Einar Vaardal-Lunde med kor og kirketårn.
Altertavlen har en ramme laget av Elias Sølvberg og et kristusbilde malt av Per Vigeland. Teksten under bildet lyder: «Eg er oppstoda og livet» (Joh 11, 25). Prekestolen og døpefonten er fra 1970. Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen i 1948, og kapellet har et Jørgensen-orgel fra 1927.
Stongfjorden bedehuskapell ble vedtatt nedlagt fra 1. august 2014. Etter det skal det ifølge fylkesleksikonet brukes bare ved begravelser, skjønt menighetens nettsted tyder på at enkelte andre gudstjenester finner sted i kapellet.
Kilder og videre lesning:
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 1. Nordfjord og Sunnfjord (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-13-7), s. 266–267
- Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
- Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 335
- Riksantikvarens Kulturminnesøk