Bakgrunn
Solvorn er et lite sted ved Lustrafjorden der mange turister tar ferge over til Ornes og besøker Urnes stavkirke. Solvorn som handelssted går tilbake til 1600-tallet, selv om det ikke fantes landevei før på 1800-tallet, og det er gjort gjenstandsfunn her fra 800-tallet. Kirkestedet går da også tilbake til middelalderen. En stavkirke ble omtalt på 1300-tallet og stod til rundt 1600, da en tømret kirke ble oppført. På 1880-tallet var denne dårlig, og vel også for liten, for Urnes stavkirke gikk ut av bruk som sognekirke, og sognet ble slått sammen med Solvorn. Solvorn fikk det som er den største av Luster kommunes tolv kirker. (Den gang var det i Hafslo kommune.) Mye av materialene i gamlekirken ble brukt i en låve som nå huser Galleri Walaker 300, der man blant annet kan beundre gjenstander fra kirken. Det skal også finnes rester etter kirken ved De heibergske samlinger og Bergens museum. Grunnmuren til gamlekirken kan visstnok ses på stedet.
Kirkebygg
Solvorn kirke ble tegnet av Waldemar Hansteen, oppført under byggmester Wulfsberg og innviet i juni 1883. Det er en laftet langkirke med 300 sitteplasser. Tårnet har en ganske karakteristisk form: Det skrår utover ned mot bakken, visstnok inspirert av støpulen ved Borgund stavkirke. Skipet er rektangulært, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Orienteringen er omtrent fra sør til nord, altså med inngang i sør, og kirken er synlig fra omtrent overalt i bygda samt fra fjorden.
Interiør og inventar
På alteret står fire messinglysestaker, hvorav to er fra 1600-tallet. Altertavlen er på alder med kirken og har et enkelt kors med en ramme rundt. I 1916 fikk kirken et nytt alterbilde hengt utenpå det gamle. Det er et korsfestelsesbilde malt av Helene Gundersen i kopi etter Eilif Peterssens altertavle i Johanneskirken i Oslo. Gundersen har malt det samme motivet til Eina kirke, og andre har laget kopier til Stavsjø kirke og Aremark kirke, mens Peterssens original antas å ha gått tapt i Tyskland under krigen. Dette bildet ble imidlertid flyttet ved hundreårsjubileet og henger nå på motsatt (vestre) side av koråpningen i forhold til prekestolen, som i likhet med døpefonten er på alder med kirken. Et dåpsfat i messing er fra 1643.
Orgelet på galleriet ved inngangen i sør er visstnok gammelt og kommer fra Hamburg, skjønt oppslaget i Norges kirker antyder at det dreier seg om et Husted-orgel fra 2001 tilpasset det gamle prospektet, uten at dette er omtalt på orgelbyggeriets nettsted. Solvorn kirke har to klokker, den ene fra 1200-tallet, den andre fra 1700-tallet. Begge ble reparert i 1937. I våpenhuset finnes en marmorplate som tidligere lå ved alterringen i gamlekirken som gravstein for futen Simen Nielsen (d. 1653). Norges kirker har en rekke interiørbilder og skildrer nåværende og tidligere kirke mer detaljert.
Kirkegård
Kirkegården strekker seg vestover fra kirken, og nord for kirken står et servicebygg.
Kilder og videre lesning:
- Anne Marta Hoff: Solvorn kyrkje (i «Norges kirker»)
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 206–207
- Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
- NRKs fylkesleksikon (på Allkunne.no)
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 331
- Luster kirkelige fellesråd
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren)