Bakgrunn
Selje kirke på vestsiden av Stadlandet innebærer videreføring av et middelalderkirkested. Det fortelles at Olav Tryggvason erklærte Selja som helgensted allerede i 996, og den første sognekirken skal ha blitt oppført der. På øya er det fremdeles ruiner etter Selje kloster. Etterhvert ble kirkestedet flyttet til Bø på innsiden av øya, før det i 1654 ble flyttet til fastlandet. Det fortelles i den forbindelse at prestegårdsfruen var med og sørget for at kirken ikke ble liggende for tett inntil prestegården. Den forrige kirken på fastlandet ble tatt ned i 1866 og materialene gjenbrukt i Leikanger kirke (i praksis en flytting av kirken).
Dagens kirke i det tidligere kommunesenteret Selje ble tegnet av Frederik Hannibal Stockfleth, oppført ved byggmester Rasmus Sætre fra Stryn og innviet den 13. mai 1866. Den er senere påbygget i 1887, 1895 og 1966. Selje kommune ble for øvrig slått sammen med Eid til Stad i 2020.
Kirkebygg
Selje kirke er en laftet langkirke med utvendig panel. Kirken har en nokså enkel og tidstypisk sveitserstil. Søylerader og takkonstruksjon gir kirken et treskipet preg. Gulvet i det polygonalt avsluttede koret er hevet hevet tre trinn over skipets gulv, og det er glassmalerier med bl.a. kristusmonogrammer (Hilmar og Svein Sørensen, 1990) i korvinduene. Antall sitteplasser oppgis av Kirkesøk til 420, noe som innebærer en reduksjon i forhold til det opprinnelige. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest.
Inventar
Altertavlen (1866) har et bilde som viser nattverdens innstiftelse. Det er malt av Johan Ludvig Losting. Ifølge Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane skal bildet være kopiert etter bildet «Lovprisningen av den hellige nattverd» av Rubens, som skal være å vinne i Pauluskirken (Sint-Pauluskerk) i Antwerpen, uten at undertegnede har klart å finne tilbake til originalbildet. Kanskje er tittelen forvekslet med «Aanbidding der herders», Hyrdenes tilbedelse, som finnes i nevnte kirke. Nattverdsmotivet i Selje er for øvrig ikke spesielt Rubens-aktig og ligner slett ikke på hans berømte nattverdsbilde. På Selje-bildet har den unge Johannes falt i søvn på Jesu fang, noe som ikke er uvanlig i forbindelse med dette sjangerbildet. Teksten under bildet i Selje lyder: «Den, som kommer til mig, skal jeg ingenlunde stöde ud.» (Joh 6, 37)
Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Det antas at også dåpsfatet i messing er det, mens dåpskannen er fra hundreårsjubileet. Kirken har et Hollenbach–orgel fra 1890, og klokkene ble støpt av Laxevaags Værk i 1866. I kirken er ellers en rekke portrettmalerier av prester, bl.a. av Claus Frimann og Wilhelm Frimann Koren.
Kirkegård
Det er kanskje unødvendig å si for (eks-)prestegjeldets hovedkirke, men det er kirkegård ved kirken.
Kilder og videre lesning:
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 1. Nordfjord og Sunnfjord (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-13-7), s. 39–42
- Torkjell Djupedal: Selje kyrkje (i Kulturhistorisk leksikon hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)
- NRKs fylkesleksikon (på Allkunne.no)
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 324
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane