Bakgrunn
Rugsund i Bremanger (tidligere i Davik kommune og før det igjen i Eid prestegjeld) har hatt kirke siden middelalderen. Dagens kirke står på Hessevåg (gnr. 93) på fastlandet, mens de tidligere kirkene stod på Rugsund (gnr. 54 eller 91) på Rugsundøya, like over sundet. Kirken (eller presten) er omtalt i Bergens kalvskinn (ca. 1330). Dette var trolig en stavkirke, og den ble avløst av en tømmerkirke på midten av 1600-tallet, en langkirke med skip, kor og våpenhus. Kirken brant ned til grunnen etter lynnedslag den 5. mars 1834. Etter dette ble kirkestedet flyttet til fastlandet, og noe av grunnen skal være at grunnen ute på øya var dårlig egnet som kirkegård.
Kirkebygg
Byggingen er basert på typetegninger av H.D.F. Linstow, og kirken ble oppført av byggmestrene Strømme og Strømsheim fra Sykkylven. Den ble vigslet den 2. oktober 1838. Rugsund kirke er en langkirke i tre med rundt 250 (?) sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet og har sakristier på hver side. Kirken sammenlignes iblant med Utvik kirke (som har blitt litt endret gjennom årene), og det kan se ut til at samme tegninger ligger til grunn.
Interiør og inventar
Innvendig er kirken svært forskjellig fra Utvik og bærer preg av endringer gjort i 1911/1912. Takhimlingen er relativt uvanlig, og orgelgalleriet er over koret. Det er galleri også i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Det er dekormaling på korveggene. Vinduene i koret og skipet har glassmalerier fra 1911, til sammen 28.
Også mye av inventaret er fra 1911. Det gjelder altertavle, prekestol og døpefont samt den ene kirkeklokken. Alterbildet er malt av Lars Kinsarvik og viser Jesus som går på vannet. På vestgalleriet henger dessuten en eldre tavle med et nattverdsbilde malt av H. Reusch (formodentlig Hans Leganger Reusch).
Kinsarvik står også bak prekestolen og døpefonten, sistnevnte sammen med Rasmus Bortne. En lysekrone fra 1719 er blant de få gjenstandene som finnes etter gamlekirken (formodentlig sammen med en kalk og disk fra 1712). Av de to klokkene er én støpt av Wingaard & Bouilly, den andre av O. Olsen & Søn (til restaureringen i 1911). Kirken sies å ha et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1917.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som strekker seg ned mot fjorden. Nordvest for kirken står et servicebygg.
Kilder og videre lesning:
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 1. Nordfjord og Sunnfjord (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-13-7), s. 88–91
- Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
- Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane
- Kunsthistorie.com
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 327
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 185–186
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane