Bakgrunn
I Olden stod det frem til 1746 en stavkirke som ble erstattet med en korskirke. Denne kirken blåste over ende allerede etter elleve år. Da sørget kirkeeier Peder Pederson Tonning (dette var etter kirkeauksjonen i 1723) for at den nye kirken fikk en kompakt form som tålte den sterke vinden på stedet. Kirken er formet som et gresk kors med relativt korte korsarmer. Den ble oppført (laftet) av byggmester Jon Langeland og innviet i 1759. Antall sitteplasser er 250. Kirken forble i Tonning-familiens eie til den ble solgt til kommunen (eller sognet) i 1893, og i 1934 ble den avløst en ny kirke. Den er likevel bevart og er eldste kirke i indre Nordfjord og eneste korskirke i hele Nordfjord. Den er en av bare to bevarte 1700-tallskirker i hele fylket.
Kirkebygg, interiør
Denne korskirken har takrytter over krysset, våpenhus i vest og sakristi i øst. Koret er i østre korsarm. Enkelte endringer har vært gjort opp gjennom årene. For eksempel var det en restaurering i 1969 med utgravninger under kirkegulvet. Tårnet er endret noe og vinduene er gjort større. Innvendig er alterringen omgjort fra femkantet til rund (og større). Det er orgelgalleri i vest, og foran koret er det et korgitter. Korets gulv er et trinn høyere enn skipets, og alterringen er enda et trinn opp. Vegger og benker er trehvite.
Inventar
Det eldste inventaret i kirken er faktisk deler av benkene, som er overført fra stavkirkens tid. Det finnes dører med fine utskjæringer med initialer og årstall tilbake til 1662. Dette er fra en tid da man hadde fast plass, og plasseringen var bestemt av rang (og kjønn). Nærmest inngangsdøren i nordre korsarm er to benkerader som kalles Fonten, siden døpefonten stod ved siden av i gamle dager. I våpenhuset er en benk som i sin tid ble brukt av inngangskoner. I sakristiet er en skriftestol som antas å være overført fra den tidligere kirken.
Altertavlen, prekestolen og døpefonten er blant få bemalte inventargjenstander i kirken. Altertavlen er påmalt årstallet 1772, og antas å være laget av Jan Vallentin Wedel etter inspirasjon fra Andrea Pozzo. Den har en blanding av oljemalerier og utskårne treskulpturer. I storfeltene finner vi bilder av nattverden og korsfestelsen, og midt på taveln er kirkeeierens initialer PPT. Nederst på tavlen er et sitat fra 1 Kor 10, 16: «Welsignelsens Kalk, som vi velsigne, er den ikke Christi Blods Samfund? Det Brød som vi bryde, er det ikke Christi Legemes Samfund?» Tavlen ble konservert i 2016 (eller 2017?).
Den tønneformede prekestolen er til høyre i korbuen og har oppgang gjennom korskillet. Den antas å være fra 1772, i likhet med døpefonten i koret. Det finnes også en Kristian III-bibel fra 1550, den første bibelutgaven som var å finne i Norge. Det står to harmonier i kirken: Det ene er fra Vestre orgelfabrikk, det andre fra Theodor Mannborg. Kirken har to klokker. Den minste er fra 1663. Den største ble omstøpt i 1772.
Kirken er lite brukt i dag, men det er gudstjenester i enkelte spesielle høytider samt en og annen sjelden engelsk gudstjeneste om sommeren. Kirken er åpen i turistsesongen. Kirkegården er omgitt av en steinmur der den ligger nede i Olden sentrum, mens nykirken er en halv kilometer opp fylkesvei 724. Sommeren 2017 virket fasaden sliten, men stillaser utenfor kunne tyde på at vedlikeholdsarbeid var på gang, et inntrykk som bekreftes av Stryn kommune.
Kilder og videre lesning:
- Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 168–173
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 1. Nordfjord og Sunnfjord (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-13-7), s. 134–138
- Margrethe Henden Aaraas: Olden gamle kyrkje (hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)
- NRKs fylkesleksikon (på Allkunne.no)
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 328
- Kirkesøk
- Olden menighet