Nes kirke (Luster)

Nes kirke

Bakgrunn
På Nes — tvers over Lustrafjorden fra Feigefossen — har det stått kirke siden middelalderen. Den er blant annet nevnt i Bergens kalvskinn. I 1721 ble den omtalt som «een meget Eldgammel Stave Kirche, med eet Taarn mit paa foruden spids, tægt med Bord, Indvendig mahlet, og i andre maader Velholden». Den ble revet da ny kirke ble oppført.

Nes kirke
Slik så kirken ut før ombyggingen i 1909. Foto: Christian Christensen Thomhav, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Kirkebygget
Nes kirke skal være oppført etter typetegninger av H.D.F. Linstow i 1835 og vigslet i 1836, skjønt varierende årstall er i omløp. Byggmester var lensmann Bugge i Ornes. Ifølge boken «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» skal det være mulig å spore materialer fra stavkirken i den nåværende kirken og ellers på bygda, men det foreligger ellers motstridende påstander om rivingstidspunktet og hvorvidt stavkirken stod på samme sted som dagens kirke. I begynnelsen var dette en svært enkel kirke uten våpenhus og sakristi, og den hadde en takrytter med stolper ned i kirkerommet. Kirken var for det meste umalt inni, utvendig var den først umalt (men rødmalt i vest), senere hvitmalt. Menigheten hadde åpenbart ikke høye tanker om kirken, og B.E. Bendixen sa at kirken var «så stygg en kirke som vel søker sin make i uheldig utseende».

I 1909 ble kirken omfattende ombygget etter tegninger av Schak Bull og fikk det vesttårnet den fortsatt har, med våpenhus i tårnfoten. Den fremstår som en laftet, sveitserpreget langkirke med kor i samme bygningsdel som skipet. I forlengelsen er en sakristidel inndelt på langs i to rom. Lafteveggene er dekket av liggende panel utenpå bygget og stående panel inni. Antall sitteplasser oppgis på Kirkesøk til 110, som er noe redusert i forhold til det opprinnelige. (Kirkeleksikonet opererer med 150, som også var antall plasser før ombyggingen.)

Interiør
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og i øst er korgulvet hevet et lite trinn over skipets gulv. Det er en lav skranke på hver side av midtgangen.

Inventar
Altertavlen (fra 1909) har et maleri laget av Isak Refsnæs i kopi etter et bilde av Heinrich Hofmann. Det viser Jesus i bønn i Getsemane.

Prekestolen i renessansestil står inntil nordveggen. Den er fra 1630-tallet, og er altså overført fra den tidligere kirken. Under en rekke rundbuer er tomme felt der det formodentlig har vært enten bilder eller dekor tidligere. I tillegg finnes en enkel lesepult, og innerst i koret står en klokkerstol (også kalt medhjelperstol) fra ca. 1700. Et par brudestoler er kopier av renessansestoler.

I begynnelsen hadde kirken bare et dåpsfat som hvilte i en jernring.Døpefonten som er i bruk (så vidt synlig på dette bildet), er enkel og åttekantet. I «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» og hos Fylkesarkivet omtales en døpefont fra rundt 1650. Skal vi forstå det slik at dette er den nevnte åttekantede fonten? Fra den tidligere kirken stammer en døpefont i kleberstein fra middelalderen som nå er i Dale kirke.

Et August Nielsen-orgel ble bygget i 1879 for Askim kirke. J.H. Jørgensen bygget nytt orgel for kirken i Askim i 1933 og tok tilbake det gamle Nielsen-orgelet, som kom til Nes i 1937, uten at undersøkt litteratur er helt tydelig på hva som eventuelt ble gjort med orgelet ved den anledning. Det skal ha blitt delvis rekonstruert av Venheim i 1997. Kirken har ellers tre klokker fra middelalderen.

Universitetsmuseet i Bergen finnes et krusifiks fra kirken samt to alterfrontaler (frontale A og frontale B).

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og landskapet skrår litt ned mot fjorden. Jorden er litt grunn for en gravplass, og det har vært fylt på masse. Kirkegården ble utvidet nordover i 1960-årene, og nord for den står et redskapshus. Det er parkeringsplass mellom kirkegården og fylkesveien.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden