Bakgrunn
Det har stått kirke på Naustdal (gnr. 99) siden middelalderen. Kirken («ecclesiam de Naustdal») er omtalt i 1308, men det antas at den ble oppført rundt midten av 1100-tallet. Dette var en steinkirke (avbildet her) som ble revet i 1890 for å gi plass til dagens trekirke, som er omtrent dobbelt så stor. Middelalderkirkens kor var blitt ombygget i senmiddelalderen til samme bredde som skipet. Korbuen er faktisk bevart og inngår nå i kirkegårdsmuren sør for kirken.
Etter reformasjonen lå kirken som anneks til Førde. Naustdal kommune ble utskilt fra Førde i 1896, og i 2020 ble en rekke kommuner slått sammen til nye Sunnfjord kommune.
Kirkebygg
Naustdal kirke ble tegnet av Adolf Schirmer og oppført av byggmestrene Mons N. Skare og Jørgen L. Torsheim, med innvielse 9. september 1891. Det er en langkirke i tre med vesttårn og med polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken er med sine 650 sitteplasser Sunnfjrods største, og den kalles iblant «Sunnfjordskatedralen». Den er et typisk nygotisk barn av sin tid. Kirken ble restaurert til hundreårsjubileet.
Interiør og inventar
Innvendig fremstår kirken som treskipet med søylerader. Disse har i likhet med benkene brun farge som kontrast mot de lyse veggene. Midtskipet har åpen takhimling, mens sideskipene har flat himling. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er orgelgalleri i vest.
Middelalderkirkens barokkinventar (altertavlen og prekestolen) ble i sin tid kjøpt opp av en lokal fabrikkeier og gitt til Bergens museum, der de fortsatt er. Både altertavlen (fra 1675) og prekestolen (fra 1671, avbildet på denne boksiden) er stilmessig i slekt med tilsvarende gjenstander i Førde kirke.
Den nye kirken fikk et typisk nygotisk inventar som den fortsatt har. Altertavlen har en kopi av Carl Blochs alterbilde Christus Consolator i Sofia Albertina kyrka i Landskrona. Prekestolen står i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret. Døpefonten har form av en englefigur som holder dåpsfatet. Både stolen og fonten er på alder med kirken. Orgelet er bygget av Jehmlich Orgelbau i Dresden i 1978. De to kirkeklokkene er fra 1702 (Simon Hendrichsen, Bergen) og 1709 (Wilhem Wegvart, Deventer). Sistnevnte er den minste; den var fra 1916 til 1976 i bruk på Fredlund gravsted, men kom tilbake til kirken da ny klokke ble anskaffet til gravlunden. Kirken har noe gammelt altersølv og enkelte andre eldre inventargjenstander.
Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og den gamle korbuen brukes altså som kirkegårdsportal. På kirkegården står et krigsminnesmerke.
Kilder og videre lesning:
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 1. Nordfjord og Sunnfjord (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-13-7), s. 213–217
- Inge Eiksund: Naustdal kyrkje 1891–1991 (Naustdal sogneråd, 1991)
- «Naustdal kyrkje», i Anders Myklebust (red.): Førde kyrkje 1885 –100 år – 1985 (Førde sokneråd, 1985), s. 113–114
- Margrethe Henden Aaraas og Sigurd Vengen: Naustdal kykje (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, arkivert nettside)
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 331
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren), s. 175–176
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane