Bakgrunn
Lavik var tidligere egen kommune og hovedsogn i et prestegjeld som også omfattet sogn i det som nå er kommunene Hyllestad, Solund, Gulen og Høyanger. Da kommer det neppe som en overraskelse at det lille fergestedet har hatt kirke siden middelalderen. Eldste omtale («Ecclesie de Risnapyrdi et Lambuikum») er fra 1327–28 (Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagböger). Den daværende kirken var en stavkirke som ifølge en tradisjon skal ha blitt tatt ned og gjenoppført på gården Kvammen i 1594. Samme år fikk Lavik en tømret langkirke der skipet målte 15 x 12 alen og koret 9 x 12 alen. Den hadde et lite våpenhus i vest. De to første kirkene antas å ha stått noe øst for den nåværende kirken.
Kirkebygg
Lavik kirke ble tegnet av Chr. H. Grosch og oppført av byggmester Johannes Øvsthus. Vigslingen skjedde den 10. desember 1865. Vi har å gjøre med en åttekantet trekirke — og en av relativt få slike i fylket. Skipet er i åttekantdelen, mens koret er i et utbygg i øst som har sakristi i forlengelsen. I vest er et utbygg med våpenhus. Midt på åttekantdelen er en åttekantet takrytter med en åttekantet struktur på toppen. Den sveitserstilpregede kirken har 380 sitteplasser.
Interiør
Innvendig er det søylebårne gallerier langs fem av de åtte veggene. Orgelet står på galleriet helt i vest. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Alle benkene er plassert i samme retning, som i en langkirke. Interiøret var for en stor del umalt i begynnelsen, før det ble malt og senere gjennomgikk avluting og forsiktig nymaling.
Inventar
Altertavlen skal være fra rundt 1880. Bildet er malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Prekestolen er på alder med kirken og gjentar kirkens åttekantform. Den har ingen billedutsmykning. Også døpefonten er åttekantet.
En prosesjonsfane fra stavkirken fra ca. 1450 er nå i Bergens museum, men det finnes en kopi fra 1960-årene i kirken. Kirken har et elleve stemmers Walcker-orgel fra 1979, og det kan se ut til at et eldre Nicholson-orgel også er å finne i kirken. Av de to klokkene er én fra 1914. Den andre var fra 1852, men ble skadet i 1983 og omstøpt av Olsen Nauen året etter. I Bergens museum er også et del av et steinkors som skal ha vært ved Lavik kirke, og ellers omtales andre inventargjenstander i litteraturen.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står på grunn fra gården Lavik (gnr. 73). Prestegården (Laviks bnr. 1) antas å ha blitt opprettet først etter at Lavik ble eget prestegjeld i 1809. Den ligger ca. 150 meter nordøst for kirken og har to fredede bygninger. Kirken er omgitt av kirkegården, og det er en ikke spesielt stor parkeringsplass på sørsiden. Kirken er godt synlig fra fergekaien og fjorden.
Kilder og videre lesning:
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 84–87
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag,1993), s. 341
- Wikipedia
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren)
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane