Bakgrunn, tidligere kirker
Den første kirken i det som nå er Kyrkjebø sogn, stod på Austrheim (gnr. 53). Denne er omtalt tidlig på 1300-tallet og antas å ha blitt revet på 1600-tallet, skjønt et sagn vil ha det til at den ble flyttet til Kyrkjebø (gnr. 49). Rundt 1600 lå det imidlertid i Kirkebø (eller Kirckebøe) en skyldpart til mensa ved hovedkirken i Vik (altså Hopperstad). Omtrent på denne tiden ble det oppført en tømmmerkirke på Kirkebø, og denne ble i 1670 utvidet med tverrskip mot nord og tårn over våpenhuset. Denne stod til dagens kirke ble oppført.
Da formannskapsdistriktene ble innført i 1837, lå Kyrkjebø i Lavik, men ble utskilt som egen kommune i 1858 for så å bli slått sammen med Lavik (og litt av Vik) til Høyanger kommune i 1964.
Kirkebygg
Kyrkjebø kirke ble tegnet av Christian Christie og må sies å være en typisk Christie-kirke. Særlig Stedje kirke ligner, skjønt Kyrkjebøs kor er rett avsluttet. Byggmester var John Alver. Kyrkjebø kirkje er altså en stavkirkeinspirert langkirke med vesttårn, og i østendene av de svalganglignende sideskipene er det sakristier. Kirken ble vigslet den 7. oktober 1869 og har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser.
Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre (eller to og et halvt) trinn over skipets gulv. I korbuen henger et krusifiks fra første halvdel av 1200-tallet.
Altertavlen har et getsemanebilde malt av Anders Olsen i 1869 i kopi etter et bilde av Otto Mengelberg (samme motiv som finnes i Feios kirke). Prekestolen er på alder med kirken, og den sekskantede døpefonten ser ut som den kunne være det, men både På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane og kirkeleksikonet insisterer på at den er fra 1600-tallet, visstnok av tysk eller nederlandsk opphav.
Ifølge orgelregisteret hadde kirken i sin tid et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1910 som i 1969 ble avløst av et orgel fra Vestlandske orgelverksted. Det ser ut til at dette fikk avløsning i mai 2018 i form av et brukt orgel fra 1868 som i sin tid var brukt i en engelsk kirke for så å bli satt i stand i Nederland.
Kirken sies å ha én kirkeklokke fra 1200-tallet og én fra 1988, sistnevnte støpt av Olsen Nauen. I boken «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» skildres også andre inventargjenstander i kirken.
I de kulturhistoriske samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen finnes flere gamle gjenstander fra de tidligere kirkene. Det gjelder en madonna, en olavsfigur og en kristusfigur fra et krusifiks. Dessuten sies det i «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» at enkelte gjenstander som er katalogisert som gjenstander fra ukjente kirker, trolig er fra Kyrkjebø. Det gjelder en altertavle fra 1613, en prekestol fra 1600-tallet og tre kristusfigurer fra middelalderen. I tillegg skal en benkevange fra 1662 være i privat eie.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står på nordsiden av fylkesvei 55. Den relativt smale kirkegården strekker seg østover og vestover fra kirken.
Kilder og videre lesning:
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 90–94
- Margrethe Henden Aaraas: Kyrkjebø kyrkje (hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane; tatt av nettet?)
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 341
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 41–42
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane