Kaupanger i Sogndal kommune er som navnet antyder et gammelt handelssted. Det lille stedet ved fjorden oppleves av de fleste i dag som nokså avsides, men for tusen år siden ble det holdt ting her, og det antas at stedet var utgangspunkt for vikingtokt. Det er mulig at Lærdalsøyri senere overtok Kaupangers rolle som handelssted.
Undersøkelser av treverket i skipets sørportal tyder på at det ble hugget omkring 1137, hvilket skulle tyde på at kirken ble oppført noe etter dette. For øvrig skal kong Sverre ha latt Kaupanger brenne i 1184 etter slaget ved Fimreite, men det står ikke helt klart for undertegnede i hvilken grad kirken ble rammet av dette. Det er ellers funnet spor etter to tidligere kirker på stedet, antatt å være fra siste halvdel av 1000-tallet og begynnelsen av 1100-tallet.
.jpg){kind=link}
Vi har å gjøre med en stavkirke med hevet midtrom; både skipet og koret har omganger. Kirken ble forlenget vestover allerede i middelalderen. Senere ble det gjort endringer på 1600-tallet. Den flate himlingen i skipet er fra den anledning. Tidligere var takverket åpent som i koret, med fri sikt til saksesperrene og videre opp. Ny ombygging skjedde i 1862, og i 1959–1965 ble kirken forsøkt tilbakeført mot slik den var på 1600-tallet, samtidig som det ble foretatt arkeologiske utgravninger.
Stavene i kirkerommet er nokså nakne og uten de kapitelene man finner i f.eks. Borgund stavkirke. På veggene skimtes rester av malt dekor med ranker og draperier samt noter. Kirkerommet bærer mest preg av 1600-tallet med lite av middelalderrester. En liten slik rest er imidlertid en utskåret bue i koråpningen som antas å stamme fra en alterbaldakin hvis rester er å finne i Bergens museum sammen med et forkomment alterfrontale og en del av et krusifiks. I De heibergske samlinger er en kirkedør fra 1600-tallet og en altertavle fra 1865 malt av Anders Askevold.
Altertavle, prekestol og døpefont er fra 1620- og 1630-årene og ble i sin tid skjenket av den beryktede godseieren (ved Kaupanger hovedgård) og futen Gjøde Pederssøn. En minnetavle over korbuen antas dessuten å avbilde ham og hans familie. Altertavlen med renessansedekor har et korsfestelsesbilde i hovedfeltet og et bilde av den triumferende Kristus i toppfeltet, mens predellaen har dekorative mønstre. En tidligere altertavle (angivelig fra 1609) er nå i Jostedal kirke. Prekestolen har også renessansedekor og henger til høyre for koråpningen. Den sekskantede og kalkformede døpefonten har et lokk. I kirken er også et epitafium i bruskbarokk datert 1659 over sagbrukseier Saal Thaames Villemsen med kone og barn.
Kirken har et fire stemmers Starup–orgel fra 1967. I tårnet henger to middelalderklokker kalt henholdsvis klokke A og klokke B i «Norges kirker». Dessuten finnes en mindre messingklokke som ikke er i bruk.
Kirken er fortsatt en sognekirke i menighetens eie. Som turistmål forvaltes den av Fortidsminneforeningen og holder sommeråpent i likhet med mange stavkirker. Kirken er omgitt av sin kirkegård, og vest for kirken står et servicebygg.
Kilder og videre lesning:
- Anne Marta Hoff: Kaupanger kyrkje (i «Norges kirker»)
- Leif Anker og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 4: Middelalder i tre (ARFO, 2005), s. 120–127
- Riksantikvaren: Kaupanger stavkyrkje
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 194–199
- Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
- NRKs fylkesleksikon (på Allkunne.no)
- Fortidsminneforeningen
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Tone M. Olstad og Annika Haugen: Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygninger i fremtidens klima. Kaupanger stavkirke (Riksantikvaren, 2016)
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren)