Jostedal kirke

Jostedal kirke

Bakgrunn
Jostedal var tidligere egen kommune før den ble slått sammen med Hafslo og Luster i 1963. Jostedalen har hatt kirke siden middelalderen: Presten der er nevnt i flere dokumenter fra 1300-tallet. Som alle norske skoleelever har hørt, ble Jostedalen lagt praktisk talt øde ved Svartedauden, og vi får anta at også kirken forfalt. Det må antas at dette var en trekirke og da fortrinnsvis en stavkirke, uten at noe mer ser ut til å være kjent. Ifølge NRKs fylkesleksikon ble en ny stavkirke oppført i 1553. Denne ble i 1630 sagt å være forfallen, og ved en befaring i 1656 stod det så dårlig til at kirken ble erklært rivingsklar. Ny kirke ble oppført.

Kirkebygg
Jostedal kirke er en laftet langkirke som ble innviet i 1660. Det er imidlertid gjort en rekke endringer etter det. Kirken skal opprinellig ha vært 20 alen (ca. 12 meter) lang; det tilsvarer lengden på skipet alene. Fire staver inne i skipet antas å ha støttet opp det opprinnelige tårnet. Kirken ble forlenget tidlig på 1700-tallet, med nytt kor og våpenhus, og disse to bygningsdelene har vært påbygget også senere. (Se Norges kirker for mer detaljert bygningshistorie.) Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet. Utenfor vesttårnet er det våpenhus, og i hjørnet mellom skipet og koret på sørsiden er et lite bislag. Kirken har beskjedne 120 sitteplasser.

Interiør
Innvendig er det galleri innenfor vestinngangen. Korgulvet er litt høyere enn skipets gulv, men dette er trinnfritt i disse dager. Veggene inne i kirken er dekorert med rankemalerier over draperier (også påmalt), og på korhimlingen er det malt sol, måne, stjerner og skyer. («Norges kirker» diskuterer historikken i dette.) Rommet er ikke minst preget av kraftige rødfarger.

Inventar
Alteret består av sekundært utnyttede materialer. Altertavlen antas å være anskaffet i perioden 1635–1642 fra Kaupanger stavkirke, som skal ha fått den i 1609, jf. en innskrift på predellaen. Det er en enkel tavle i tidlig renessansestil som representerer en slags overgang mellom katekismetavle og tavle med bilder. Den har form nærmest som en skråstilt rombe. I storfeltet er det sitert fra nattverdens innstiftelse og Fader vår, og på vingene er to allegoriske kvinnefigurer: Spes (håpet) og Fides (troen).

Også prekestolen er i renessansestil. Den er påmalt årstallet 1626 og har oppgang gjennom korveggen. Det finnes også en lesepult. Den nåværende døpefonten ble laget av Sjur L. Bakken i 1907, da kirken ble satt i stand. Klokken ble anskaffet etter at den gamle ble ødelagt ved ringing i påsken 1856. Orgelet skal være fra 1959, men fornyet av Jørgensen i 1981.

Kirkegård
Kirkegården har vært utvidet flere ganger. Det er parkeringsplass vest for kirken, og i dens nordøstre hjørne står et hus som blant annet inneholder bårerom og sakristi.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden