Joranger kirke ligger på et høydedrag med flott usikt vest for Marifjøra og sør for kommunesenteret Gaupne i Luster. Det har vært kirke på stedet siden middelalderen, opprinnelig en stavkirke, og presten i Joranger er nevnt i et diplom fra 1341. Akkurat når nåværende kirke er oppført, kan man lure på. På et skilt står det 1620, men Norges kirker opplyser at skipet ifølge kirkevergen er tatt i bruk i 1660, mens årstallet 1643 er malt på veggen i koret og kan vise til byggeår. Det finnes regnskaper tilbake til 1667, og nybygging er ikke nevnt i disse.
Joranger kirke er en laftet langkirke med et vesttårn som er trukket inn i skipet. Koret og skipet er altså oppført til forskjellige tider, og er ikke laftet sammen. Ifølge «Kirker i Norge» inngår en del av stavkirken i den nåværende kirken, uten at dette forklares nærmere. Vinduene bringer tankene hen til sveitserstil. Vestportalen er eneste inngang. Antall sitteplasser er beskjedne 85. Kirken var lenge tjærebredt, men er nå hvit — etter en restaurering i 1880-årene?
Innvendig er det tydelig korskille, og korgulvet hevet et par trinn over skipets gulv. Skipets vegger er dekorert med malte ranker og draperier. I innrammede felt anes rester etter eldre malerier som for det meste er vekk. Innskrifter i underkant tyder på at det dreide seg om fremstillinger av bibelmotiver. Koret har også ranker og draperier, men disse er trolig eldre og i en litt annen stil. Takbjelkene har vært overmalt og avdekket, og har innskrifter som antas å ha blitt retusjert i den forbindelse. Dette er skildret mer detaljert i «Norges kirker».
Alteret sies å være av gjenbrukte materialer. Altertavlen er en katekismetavle i to etasjer. Innskriftene i første etasje er hentet fra Fader vår og nattverdens innstiftelse (sistnevnte en allusjon til Matt 26, 26–29), og i øvre etasje finner vi dåpssakramentet.
Prekestolen har fire fag med fyllinger, og oppgangen er fra koret. Fyllingen har rundbuer der det har vært evangelistbilder, men det er bare svake rester igjen, selv om navnene over buene er tydelige nok. Det finnes også en lesepult. I korets sørøstre hjørne står en klokkerbenk, og det er lukket kirkestol i korets nordvestre hjørne. Kirkebenkene (faste) er fra en restaurering i 1960- eller 1970-årene.
Kirken har ingen egentlig døpefont; dåpsfatet er montert i en jernring ved nordre stolpe i koråpningen. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1985. Det finnes tre gamle klokker, hvorav den ene (benevnt klokke A i «Norges kirker») ikke er i bruk. De såkalte klokke B og klokke C henger derimot i tårnet. «Norges kirker» har for øvrig langt mer detaljerte interiør- og inventarskildringer enn det som er gitt her.
Kirken er omgitt av kirkegården, og utsikten derfra er som antydet upåklagelig.
Kilder og videre lesning:
- Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 248–251
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 217–219
- Anne Marta Hoff: Joranger kyrkje (i «Norges kirker»)
- Margrethe Henden Aaraas: Joranger kyrkje (hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)
- NRKs fylkesleksikon (på Allkunne.no)
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2016)
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane