Bakgrunn
Innvik har vært kirkested siden middelalderen med hovedkirken i et prestegjeld som var ganske stort før det ble delt i 1842, da Oppstryn, Nedstryn og Loen ble utskilt som Stryn prestegjeld. Senere er deler av sognet på nordsiden av fjorden utskilt og har fått egne kirker. En stavkirke stod i sin tid ved gården Hilde, litt lenger opp i skråningen fra der dagens kirke står. Her er det funnet et klebersteinskors som nå står foran kirkeinngangen. Stavkirken var av Møre-typen, forholdsvis langtrukket: Skipet var hele 22 meter. Kirken ble flyttet til dagens kirkested i 1580. I 1695 var den i dårlig stand og måtte få nytt tårn. Så ble dagens kirke oppført på tuftene i 1822. I tillegg skal det i middelaldern ha vært en privatkirke viet til Lavrans (Laurentius) ved gården Skåden (sørvest for dagens kirkested).
Kirkebygg
Innvik kirke (Innvik kyrkje) ble oppført av byggmester Elling Olsen Waldbøe og innviet den 28. juli 1824. Samme byggmester stod for byggingen av Loen kirke (også åttekantet) noen år senere. I 1899–1900 ble det gjort noen endringer ved kirken. Blant annet fikk den sakristi (som ble delt i to i 1927), vindusglass og dører ble skiftet ut, og det ble gjort om på interiør og inventar. Det er skip i åttekantdelen, kor i et firkantet påbygg i øst (med sakristier i forlengelsen) og våpenhus i et påbygg i vest. Kirken har takrytter midt oppå åttekantdelen, holdt oppe av fire søyler i kirkerommet. Interiørfargene skal være mye som de alltid har vært. Gult dominerer i kirkerommet, og det er innslag av brunt øg rødt. Det er gallerier i vestre del av skipet, med orgel like innenfor inngangen. Korskillet har tre rundbuer, hvorav den midterste er størst. På søylene mellom dem er treskulpturer av jomfru Maria og Johannes. Korets gulv er hevet to trinn over skipets gulv.
Inventar
Altertavlen er fra 1900 og har et bilde malt av Christen Brun etter Adolph Tidemands alterbilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo.
Den sekskantede prekestolen av eik er et renessansearbeid fra 1617 som ble gitt i gave fra den beryktede sognepresten Jon Mogensen Skanke alias Meister-Jo. Stolen står til høyre i korbuen og har oppgang fra koret. Døpefonten er fra 1923. Dåpsfatet i messing er fra rundt 1600, mens dåpsmuggen er udatert. Orgelet er bygget av Olsen & Jørgensen i 1914. De to klokkenes alder er ikke kjent. Mer inventar er beskrevet i bokverket På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane. I Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergens museum) er et epitafium fra Innvik kirke.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegård er omgitt av et steingjerde. Gravsøk kan utføres her. Inntil steingjerdet i nordvest står et lite hus som formodentlig er redskapshus. Det er parkeringsplass sørvest for kirken, på den andre siden av veien.
Den tidligere prestegården Langvin ble tatt i bruk som Langvin jordbruksskule i 1962, og stabburet ble flyttet til den nye presteboligen, der det fortsatt står og er fredet. I 1995 ble landbruksskolen nedlagt, og siden har den vært solgt flere ganger. Det kan se ut til at den ble brukt til gjestegård en periode og deretter som asylmottak. Mot slutten av 2016 ble det meldt om reduksjon i flyktningestrømmen her som andre steder.
Kilder og videre lesning:
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 1. Nordfjord og Sunnfjord (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-13-7), s. 143–148
- Kirkesøk
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 327
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane