Bakgrunn
Hyllestad kirke er omtalt sammen med Øn («Ecclesie de Hyllestodum et An») i Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagböger ca. 1327–28. Da stod kirken på det som nå kalles Hyllestad gamle kirkegård, 2–3 km lenger nordøst, der tuften fremdeles kan ses. Dette var på grunn fra Hyllestad (gnr. 77), mens den nåværende kirken står på Myklebust (gnr. 79). Kirken ble i 1681 og ved rivingen i 1880 beskrevet som en tømmerkirke, men har det vært stavkirke her tidligere? Det bekrefter ikke litteraturen eksplisitt, men på generelt grunnlag er det nærliggende å anta det. På toppen av det hele finnes det dem som mener at Olav Kyrre kan ha latt kirke bygge her på 1000-tallet.
Hyllestad og Øn hørte tidligere til Askvoll prestegjeld og kommune, men Hyllestad prestegjeld og kommune ble utskilt i 1861, og Bø ble overført dit fra Lavik.
Kirken som ble revet i 1880, var en langkirke med et skip som målte omtrent 12 m x 9 m, mens koret var rundt 4,5 m langt og 6 m bredt. Våpenhuset med tårn over var rundt 3 meter langt. Kirken skal ha fått nytt korskille i 1704–05 og nytt spir i 1720. Kirken hadde 115 sitteplasser, hvilket var i minste laget etter datidens kirkelov. Mot slutten av 1800-tallet var alle kommunens tre kirker slitne. Det ble da vurdert å nedlegge Hyllestad kirke og dermed redusere antall kirker i kommunen til to. Ombygging ble også vurdert, men den gamle kirketomten var liten med begrensede utvidelsesmuligheter. Det endte med at kirkestedet ble flyttet. Undertegnede har ikke full oversikt over gjenværende gjenstander fra den eller de gamle kirkene, men en middelalderdør skal befinne seg i Bergens museum.
Kirkebygg
Hyllestad kirke ble tegnet av Henrik Nissen, oppført av byggmester John Alver og vigslet den 23. november 1880. Det er en laftet langkirke med 300 sitteplasser. Kirken har tårn i nordøst omgitt av trappehus og med våpenhus i tårnfoten. Det polygonalt avsluttede koret er omgitt av sakristier som stikker litt lenger ut enn skipet. Kirken er hvitmalt, men har ikke alltid vært det. På et gammelt bilde er bare stafferingen hvit.
Interiør og inventar
Innerveggene har vært malt og blitt avlutet. Kirkerommet har kjent sveitserpreg. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde (men er litt skjermet øverst), og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er orgelgalleri innenfor inngangen.
Alterbildet er malt av Maren Sverdrup i 1902. Bildet viser Jesus i bønn i Getsemane og er kopiert etter et bilde av Anton Dorph. I tillegg henger en katekismetavle fra 1600-tallet på langveggen til venstre for koret. Tavlen har form av et alterskap og har har trosbekjennelsen i hovedfeltet, misjonsbudet på innsiden av venstre dør og ordene for nattverdens innstiftelse på innsiden av høyre dør.
Prekestolen er på alder med kirken, mens klebersteinsdøpefonten fra middelalderen er tatt i bruk igjen etter å ha vært brukt som vask på en gård i området. Dåpsfatet er fra rundt 1600. Videre har kirken ifølge kirkeleksikonet en klokke fra 1913 og ifølge Norsk orgelregister et 7 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1914. (Men nytt digitalorgel kom på plass høsten 2018, ifølge årsrapporten for det året.)
Endringer i den senere tid
Omtrent slik var det inntil relativt nylig, og slik er det fortsatt avbildet på Kirkesøk, skjønt enkelte nyere bilder har kommet til. I 2011 stengte imidlertid kirken en periode for ombygging og modernisering. Det er gjort rede for planene i et temanummer av kirkebladet, og det finnes skisser med arealplaner hos fellesrådet og hos Kirkekonsulenten.
Det ble gjort om på korområdet, kirken ble møblert med stoler istedenfor benker, og et areal bakerst ble fraskilt og kjøkken innredet nær inngangen. Samtidig ble varmeanlegget oppgradert. Resultatet er vist i en utgave av kirkebladet fra 2012. Det er ingen overdrivelse å si at dette var omstridt lokalt, kanskje særlig fjerningen av prekestolen. Undertegnede vet ikke helt hvor man er i dag, men det er mulig at det har gått seg til. Den som er interessert, kan bla i kirkebladene som er utgitt etter den tid, eller søke etter nyhetsoppslag.
Ifølge Firda gikk sognerådet i 2013 inn for at Bø og Øn kirker gradvis skal fases ut som sognekirker og virksomheten konsentreres om Hyllestad kirke. Et nummer av kirkebladet har noen betraktninger om kirkebyggstrukturen i kommunen.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er omgitt av et steingjerde. Like utenfor steingjerdet er et minnesmerke over Harald Risnes som også minnes forskjellige former for innsats for Norge under krigen. Like ved er en kvernstein av den typen Hyllestad er berømt for. Kirken er sentralt plassert i det ikke spesielt store Hyllestad sentrum, med kommunehus og kvernsteinssenter i vest og butikk, skole og idrettsplass i sør, og midt mellom alt dette prestegården. På den gamle kirkegården er som sagt rester av den gamle kirketuften samt enkelte gamle gravminner.
Kilder og videre lesning:
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 39–43
- Finn B. Førsund: Hyllestad kyrkje (hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)
- Finn B. Førsund: Hyllestad gamle kyrkjegard (hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)
- Hyllestad kyrkje 100 år 1880–1980 (Hyllestad sogneråd, 1980)
- NRKs fylkesleksikon (på Allkunne.no)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, s. 347
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Hyllestad kirkelige fellesråd om kirken
- Hyllestad kirkelige fellesråd om fornyelse av kirken
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren), s. 35–36
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane