Bakgrunn
Husøy er det vestligste kirkesognet i Solund, og Husøy kirke den nyeste av kommunens tre kirker. Det har imidlertid vært kirker i området tidligere. På Utvær i havgapet stod en kirke som antas å ha blitt oppført på 1100-tallet. I 1718 ble den avløst av en kirke på Husøya (eller Husnøya), som har gitt navn til sognet. Dagens kirke står ved Kolgrov på Ytre Sula.
Kapellet (som det opprinnelig var) på Husøya ble innviet på Kristi himmelfartsdag (26. mai) i 1718. Dette var en liten langkirke der skipet målte cirka 7,5 m x 6,3 m, og den skal ha rommet 120 personer. I 1755 ble det konstatert at bygget var svært råttent, og det kan tenkes at det i utgangspunktet var oppført med materialer fra kapellet på Utvær. Kirkegården ble konstatert å være uegnet, idet den ikke hadde nok jord til å dekke over kistene. Kirkeeieren ble etterhvert fradømt eiendomsretten, og i 1787 ble det igangsatt arbeider for å utbedre kapellet.
I løpet av 1800-tallet økte folketallet i området. I 1888 ble Solund eget prestegjeld med Solund kirke som hovedkirke, og Husøy fikk sognestatus. Endringer i bosetningsmønster, kirkestedets værhardhet og kirkegårdens uegnethet gjorde at kirkestedet ble besluttet flyttet til Kolgrov. Ny kirke ble tegnet av Peter Andersen, oppført av byggmester Peter Gabrielsen og vigslet den 15. oktober 1896. Det gamle kirkebygget ble solgt året etter og gjenoppført som bedehus på Leirvåg i Lindås.
Dagens kirke
Husøy kirke er en langkirke i tre med vesttårn og med rett avsluttet kor flankert av sakristier. Den har ifølge Kirkesøk.no 174 sitteplasser, og orienteringen er fra nord-nordvest til sør-sørøst.
Interiør og inventar
Det er galleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.
Altertavlen fra 1724 ble først brukt i kapellet på Husøya. Underlig nok tilskrives den Jakob Klukstad i «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» og i NRKs fylkesleksikon, men han var for ung til å kunne ha laget den, og det er ikke hans stil. Tavlen har et nattverdsbilde i hovedfeltet. Et relieff i De heibergske samlinger skal stamme fra en altertavle fra 1600-tallet som muligens har vært brukt i Husøy-kirken.
Prekestolen (til høyre i koråpningen, med oppgang fra koret) og døpefonten er på alder med kirken. Treskurden på stolen samt alterringen og i kirken ellers er utført av Ludvig Johannesen Kverhellen (hvis navn er skrevet på forskjellige måter i jubileumsboken). På alder med kirken er også den ene av kirkeklokkene, mens den andre antas å være fra 1718. Kirken har et kisteorgel bygget av Gerrit Klop i 1991.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står like vest for kirkegården noen få titalls meter fra sjøen. Nord for kirken står et krigsminnesmerke av samme type som ved Solund og Hersvik kirker.
Kilder og videre lesning:
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 57–59
- Reidar Engevik: Husøy kyrkje 100 år 1896–1996 (Husøy sokneråd, 1996)
- Margrethe Henden Aaraas og Anders Gjerde: Kyrkjestaden Husøy (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)
- Hans H. Steinsund og Hermund Kleppa: Minnestøtte over falne ved Husøy kyrkje i Straumen (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 346
- Solund kirkelige fellesråd
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane