Bakgrunn
Høyanger er kanskje ikke det første stedet det ville falle en inn å anlegge et større tettsted. Stedet var opprinnelig veiløst, og Høyangertunnelen mot øst kom først på 1980-tallet. Det meste av nåværende Høyanger kommune hørte i sin tid til Lavik kommune (og prestegjeld), og det er først over tid at Høyanger tettsted har fremstått som naturlig kommunesentrum.
Det tok tid før industristedet fikk kirke, og planene for kirke og tettsted ble noe endret underveis. Et bedehus stod ferdig i 1927. Før det hadde skolens klasserom vært brukt til kirkelige handlinger. Kirken, som ble finansiert av Norsk Aluminium Company, ligger på et lite platå øst for sentrum, ved enden av den aksen som følger Marcus Thranes gate og krysser Dalelva, opp for en liten skråning med trapp.
Kirkebygg
Høyanger kirke ble tegnet av Arnstein Arneberg og Olav S. Platou og vigslet den 11. september 1960. Den sies å ha 374 sitteplasser. Det er en langkirke i mur som utenfra kan synes å ha et litt basilikaaktig preg med tak over tak og vindusrad imellom.
Interiør og inventar
Dette inntrykket bekreftes ikke innvendig, der man mer slås av spenningen mellom takformen og den parabelformen som Arneberg så ofte bruker i sine kirker. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. Korområdet er som et podium tre trappetrinn høyere enn skipets gulv, men for øvrig finnes ikke noe markant korskille.
Litt uventet går altertavlen, en mosaikk laget av Ragnvald Andersen, nesten helt ned til gulvet, slik at deler er skjult bak alteret. Motivet er Fugl Føniks. Over denne i fondveggens parabelformede vindu er et glassmaleri i form av et krusifiks laget av Borgar Hauglid.
Prekestolen er til høyre for koret og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Den er formgitt av Arneberg og skåret av Svein Valevatn. Den korsformede døpefonten er av stein og dåpsfatet av sølv. Det opprinnelige orgelet var bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, men i 2003 fikk kirken et Conacher-orgel som opprinnelig var fra 1901. De tre klokkene (1960) er støpt av Olsen Nauen. De er stemt i molltreklang.
Kirkegård og omgivelser
Det er bårerom i kirkekjelleren, men ikke kirkegård ved kirken. Høyanger har to gravplasser: Sæbø noen hundre meter nordøst for kirken og Tunga i åsen på den andre siden av elven. Gravsøk kan utføres her.
Kilder og videre lesning:
- Einar Dahle og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 126–131
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 95–97
- Margrethe Henden Aaraas: Høyanger kyrkje (hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)
- NRKs fylkesleksikon (på Allkunne.no)
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 340
- Wikipedia
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane