Bakgrunn
Hove kirke går for å være Sogns eldste steinbygning, datert til siste halvdel av 1100-tallet. Det er ingen selvfølge at den fortsatt står der. Den ble nemlig reddet av arkitekten Peter Andreas Blix på siste halvdel av 1800-tallet. Da var Viks to gjenværende middelalderkirker (Hove og Hopperstad; Tenold var borte for lengst) klare for pensjonsalderen. Hove sogn ble slått sammen med hovedsognet Hopperstad, og menigheten fikk ny sognekirke i form av Vik kirke i 1877. Men la oss ta det forfra.
Eldste omtale («Kirkian a Howe») er fra før 1340. Hove (gnr. 26) er en gammel storgård, og det antas at kirken ble oppført som høgendekirke. Gård(er) og kirke ligger på en terrasse med god utsikt over Vikøyri — og bare noen få hundre meter sørøst for Hopperstad stavkirke.
Kirkebygg, bygningshistorie
Hove kirke er en romansk langkirke av (hovedsakelig) kleberstein fra Arnafjord. Den har vesttårn, rektangulært skip og et apsidalt avsluttet kor. Kirken ble bygget trinnvis eller i det minste over en viss tid: Kor med apsis og en del av skipet kom først, mens vestre del av skipet er senere og av gråstein, med kleberstein bare i hjørnene. Kvaliteten på steinarbeidet er best i de eldste delene, og det har vært spekulert i årsakene til nedgangen: pengemangel eller forfall i håndverksstandard? Mange eldre steinkirker ble bygget av utenlandske håndverkerlag, og kanskje var ikke disse tilgjengelige da kirken (omtrent) slik vi kjenner den, ble fullført.
Ved en befaring i 1686 ble kirken beskrevet som en pen, liten kirke med svalgang på begge sider. I 1722 hadde den svalgang bare i sør, og den hadde et skriftekammer. Kirken var tidligere hvitkalket både utvendig og innvendig, men dette er siden fjernet. Kirken var egentlig solgt til nedrivning da Blix forbarmet seg over den, kjøpte den i 1880 og satte i gang med restaureringsarbeidet. Det synes ikke helt klart hvorvidt kirken hadde tårn opprinnelig. Øvre del av det tårnet kirken har, var tidligere av tre, men ble bygget i stein av Blix, som også endret skipets sørportal og tårnets vestportal. Vi vet altså ikke helt hvordan disse så ut i middelalderen. Blix’ tegninger tyder på at kirken hadde større vinduer (i det minste i sørveggen) da han overtok, og et sakristi av tre utenfor korets sørportal er også revet. Det kan legges til at Blix foretok bygningsarkeologiske undersøkelser før han satte i gang i 1883, og målet var å tilbakeføre kirken til slik den var i middelalderen da den var tilnærmet ny. Arbeidet ble ledet av byggmester Jon Ivarson Hove, som også senere hadde en rekke oppdrag for Fortidsminneforeningen.
Interiør
Valget om tilbakeføring innebærer at spor etter senere endringer ble fjernet, noe som har falt enkelte senere konservatorer tungt for brystet. Så kan man naturligvis spørre seg hvor autentisk Blix’ middelalderinteriør er. Veggene er dekket av dekormaling. Nederst er det malt en brystning som illuderer kvadermurverk. Over dette er mønstre som gir undertegnede assosiasjoner til fliser. Dør- og vindusåpninger er markert med egne mønstre. Symboler er hentet fra flere tradisjoner. I korets apsis er en blå himling over alteret med stjerner. Møbleringen er middelalderlig: I skipet er noen ytterst få benker langs veggene avsett for dem som er dårlige til bens. I koråpningen er en smijernsport.
Tidligere inventar
Noe gammelt inventar er fjernet fra kirkerommet. Mest berømt er Hovemadonnaen, som er å finne i Bergens museum. På samme museum er beslag til et krusifiks fra 1200-tallet, og en billedvev med de hellige tre konger skal også ha funnet veien dit. En altertavle fra 1686 erstattet i sin tid «et munkeverk» (muligens et sengotisk alterskap) som ble flyttet til Bø kirke. Denne tavlen har bilder av korsfestelsen og himmelfarten og ble ved restaureringen lagt på kirkeloftet. En prekestol fra 1670 sies å være lagret i en ildfast kjeller i Vik. En alterduk fra ca. 1700 er i Kunstindustrimuseet.
Inventar
Det murte alteret skal være fra middelalderen. Vinduene i korveggen har glassmalerier. Det i midten vises Jesus, og i sidevinduene ser vi David og Moses. Krusifikset over koråpningen er fra 1880-årene. En kirkeklokke fra 1694 ble mot Blix’ vilje sendt til misjonen på Madagasker. Den sprakk og ble reparert i Oslo på 1940-tallet. I 1970 lyktes det å få klokken tilbake til Vik. En billedvev av de hellige tre konger er laget av Kjerstina Vangsnes i 1888 i kopi etter den gamle i Bergens museum. Ellers har kirken mariaalter på nordsiden av (til venstre for) koråpningen. I nisjen der er et fotografi av Hovemadonnaen i Bergens museum.
Blix døde i 1901 og er gravlagt under kirkegulvet. Han testamenterte kirken til sin bror, som gav den til staten. Kirken forvaltes av Fortidsminneforeningen og er åpen for turister om sommeren.
Kirkegård og omgivelser
Jan Brendalsmo hos Riksantikvaren skriver: «Trolig er det snarere så at gravlegging ved Hove kirke har eksistert gjennom (det meste av?) middelalderen men tatt slutt på 1500-tallet…» Undertegnede kjenner ikke kirkegårdens sanne historie, men det finnes i alle fall ett gravmonument der som viser til begravelser i 1892 og 1901. Dette kan imidlertid ha blitt flyttet dit fra et annet sted.
Kilder og videre lesning:
- Øystein Ekroll, Morten Stige og Jiri Havran: Kirkene i Norge, bind 1: Middelalder i stein (ARFO, 2000), s. 172–175
- Kunsthistorie.com
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 136–142
- Arne Inge Sæbø: Hove steinkyrkje (hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)
- NRKs fylkesleksikon (på Allkunne.no)
- Fortidsminnesforeningen
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Mange Blix-tegninger er å finne på Kulturminnebilder.no
- Robert Kloster: Hopperstad stavkirke; Hove kirke
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 47–48
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane