Bakgrunn
En kirke på Holmedal (gnr. 5) i Askvoll er omtalt i Bergens kalvskinn rundt 1330. Det antas (på generelt grunnlag?) at middelalderkirken var en stavkirke. Den ble avløst av en tømmerkirke i 1600, og denne stod til dagens kirke ble oppført. Da ble de beste materialene solgt på auksjon, og andre materialer ble brukt som stillas ved kirkebyggingen. Noe av inventaret er imidlertid tatt vare på.
Kirkebygg
Holmedal kirke ble tegnet av Christian Christie, oppført under byggmester Aghte (aller Agthe?) og vigslet den 24. november 1868. Det er en langkirke i tre med 400 sitteplasser. Kirken er en typisk representant for Christies stavkirkeinspirerte kirker. Den har vesttårn, sideskipene illuderer lukkede svaler (eller stavkirke med hevet midtrom), og koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier. Arkitekten ønsket at kirken skulle males gul, men folk i Holmedal insisterte på hvit, og slik ble det.
Interiør
Det er orgelgalleri i vest. I øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Prekestolen står i koråpningens venstrekant (nord), noe sognepresten i sin tid var sterkt imot pga. lysforholdene.
Inventar
Renessansealtertavlen er fra rundt 1620 og har likhetstrekk med tavlene i Viksdalen og Dale — og til en viss grad Bygstad og Sande. Snekkeren bak alle tavlene skal være den samme. Tavlen representerer en mellomting mellom en katekismetavle og de senere billedtavlene. Bildene i storfeltene viser nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen, mens himmelfarten er avbildet øverst. De siterte skriftstedene er nattverdens innstiftelse til venstre og i midten, og til høyre siteres fra Joh. 11, 25 og Rom. 4, 25. Over buene med bildene er en latinsk innsrkift: «Ieso Christo Deo et homini sospiatori». Tavlen kom på plass i 1968 etter å ha hengt på en sidevegg siden 1930. Opprinnelig hadde kirken et alterkors, men arkitekten ønsket egentlig at Anders Askevold skulle lage altertavle til kirken. I Bergens museum er et alterbilde fra Holmedal fra 1520 som viser kongenes tilbedelse av Jesusbarnet.
Døpefonten er fra 1868 og har et dåpsfat fra 1722. Kirkeklokken er omstøpt i Bergen i 1832, og i tillegg oppbevares en klokke fra 1583. Orgelet ble overtatt fra Sandvikskirken i 1919. Det dreier seg om et Claus Jensen-orgel fra 1881 eller 1882.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt sør på kirkegården, som er på vestsiden av Bakkelva, like ved utløpet i Dalsfjorden. På kirkegården står et krigsminnesmerke.
Kilder og videre lesning:
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 1. Nordfjord og Sunnfjord (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-13-7), s. 283–287
- Sogn og Fjordane fylkesarkiv
- Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 335
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren), s. 138–139
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane