Bakgrunn
Det har stått kirke på Hestad (gnr. 50 i Gaular) siden middelalderen, nærmere bestemt på Øyratangen, odden mellom Hestadfjorden og Viksdalsvatnet. Middelalderkirken var en stavkirke som første gang er nevnt i 1327, men som antas å ha blitt oppført på 1100-tallet. (En annen versjon, i boken «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane», vil ha det til at en kirke fra 1000-tallet ble avløst av en ny i 1327.) Den sies å ha vært ute av bruk etter Svartedauden, men var sognekirke på slutten av 1500-tallet. Så overtok Sande kirke denne rollen, og Øyrakirken eller Hestadkirken ble kapell. Stavkirken skal ha stått helt til dagens kirke ble oppført i 1805.
Kirkebygg
Hestad kapell antas å ha blitt oppført på dugnad av bygdefolket, visstnok med den daværende Viksdalen kirke som forbilde, men Hestadkirken er noe mindre. Samlet lengde er omtrent tretten meter, hvorav koret fire, og bredden er 5,5 meter. Det er en laftet langkirke med takrytter i vest, skjønt våpenhuset (med samme bredde som skipet) og tårnet er i stavverk. Materialer fra stavkirken er gjenbrukt. Den opprinnelige takrytteren blåste ned i 1864 og ble erstattet med en som var noe mindre. Kapellet har uvanlig nok en dør i korets nordvegg — i tillegg til skipets vestportal — og den har liggende panel utvendig. En sagtannfrise rundt bygget er eneste ytre dekor om man ikke regner med vindusskoddene. Antall sitteplasser er rundt seksti. Kapellet var eid av 17 lokale gårdbrukere inntil Fortidsminneforeningen overtok i 1917.
Interiør og inventar
Innvendig er lite endret i løpet av kapellets levetid. Noe av det mest påfallende er at benkene er ordnet i båsavdelinger med to og to vendt mot hverandre som i en gammeldags jernbanekupé. («Kirker i Norge» kaller det stolestader.) Bakerst på sørsiden finnes en benkevange med dragedekor fra middelalderen, altså en overlevering fra tidligere kirke. Har jeg forstått riktig, er en korskranke samt en klebersteinsdøpefont fra middelalderen sendt til Bergens museum, og en gammel messehagel skal være deponert i De heibergske samlinger. Kirkesøk avbilder imidlertid døpefonten, så det er mulig at den er tilbakeført til kapellet.
Av det gjenværende inventaret er bare altertavlen og prekestolen malt. Førstnevnte er en slags katekismetavle (fra lenge etter at det var vanlig med slike) med sitater fra skriftsteder og ellers dekor, men ikke bilder. Tavlen er påmalt årstallet 1805, og kongemonogrammet er for Kristian VII. Det er mulig at det dreier seg om en eldre tavle som er pusset opp til det nye kapellet. Tavlen skal være malt av Kristen Gunnarson fra Øvre Kjellstad. Det er for øvrig et lite galleri innenfor vestinngangen. Kirkeklokkens alder er ukjent.
Kirkegård og omgivelser
Kapellet står langt nord på kirkegården. Utenfor kirkegårdsmuren på nordsiden står et bygg fra 1997 som foruten sakristi/dåpsrom inneholder toalett og redskapsrom. En stein på kirkegården nord for kapellet kan ha vært støtte under en gapestokk. Utenfor kirkegårdsmuren på nordsiden står et bygg fra 1997 med sakristi/dåpsventerom, toalett og redskapsrom. Det er ikke parkeringsplass ved kapellet; man forventes å parkere nord for Øyratangen.
Kilder og videre lesning:
- Oddbjørn Sørmoen og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (ARFO, 2001), s. 160–163
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 1. Nordfjord og Sunnfjord (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-13-7), s. 250–253
- Jan Anders Timberlid: Hestad kapell (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)
- NRKs fylkesleksikon (på Allkunne.no)
- Fortidsminneforeningen
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 338
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren), s. 154–155
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane