Bakgrunn
Som på mange avsidesliggende steder ble behovet for gravplass opptakten til kirkebygging i Heggjabygda, på nordsiden av Hornindalsvatnet et stykke øst for Nordfjordeid. I 1913 søkte sognepresten om egen gravplass for bygda, slik at man slapp å ro over vannet til Hornindal kirke, som stedet sognet til. Et par år senere kom det spørsmål om kapell. Kommunen gav garantier om dekning av utgifter til gudstjenester i 1915, men det videre arbeidet tok noen år.
Kirkegården ble innviet i 1918. Så var det pengeinnsamling i en årrekke før bygging kom i gang i 1934. Arkitekt var Anders Karlsen, og byggmester var Ivar O. Melheim. Det fortelles at bygdefolket kjørte frem tømmer til kirken og stein til muren. Kirken ble innviet den 21. oktober 1936.
Heggjabygda var opprinnelig eget sogn i Hornindal prestegjeld, men ble overført til Eid prestegjeld i 1964 og lagt under Eid sogn fra 1997. Området ble overført fra Hornindal til Eid kommune i 1965, og Eid ble slått sammen med Selje til Stad kommune i 2020.
Kirkebygg
Heggjabygda kirke er en langkirke i tre med cirka 200 sitteplasser. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og rett avsluttet, nesten kvadratisk kor omgitt av små sakristier. Orienteringen er nesten vest-øst, med tårnet litt sør for denne aksen og koret litt mot nord.
Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri i vest, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets gulv. Kirkerommet er ikke minst preget av en lyseblå farge som går igjen en rekke steder, så som i taket, på korbuen, på galleribrystningen og på deler av veggene. Kirkebenkene har en karakterististisk grønnfarge. Kirken ble malt innvendig av Jens Leivdal (iblant kalt Lefdal).
Han malte også bildet i altertavlen, som er skåret av Martin Lillestøl. Bildet viser en familie samlet til husandakt mens Kristus stiger usynlig inn i fellesskapet. Det har følgende innskrift: «Der tvo eller tri er samla i mitt namn der er eg mitt i millom deim.» (Matt 18, 20)
Prekestolen og døpefonten er begge av tre og snekret i forbindelse med kirkebyggingen. Dåpsfatet er av sølv og dåpskannen av porselen. Ifølge kirkeleksikonet hadde kirken i sin tid et orgelpositiv fra Vestre orgelfabrikk. I 1998 fikk den imidlertid et Olsen & Jørgensen–orgel som opprinnelig ble bygget i 1910, og som stod i Gimmestad kirke til 1959. Det har ifølge fellesrådet seks stemmer. Kirkeklokken er på alder med kirken.
Kirkegård
Kirkegården strekker seg fra fylkesvei 5744 og ned mot vannet. Veien forbi kirken er svært smal (ganske vanlig for området), og det er ingen parkeringsplass på stedet.
Kilder og videre lesning:
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 1. Nordfjord og Sunnfjord (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-13-7), s. 106–107
- Margrethe Henden Aaraas og Sigurd Vengen (red. Anders Gjerde): Heggjabygda kyrkje (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)
- Stad kyrkjelege fellesråd
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 321
- Kirkesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane