Hauge kirke

Hauge kirke

Bakgrunn
Hauge kirke på Lærdalsøyri er et ganske festlig, stavkirkeinspirert byggverk. Det er stedets tredje kirke. De tidligere kirkene lå rundt en kilometer lenger sørøst, ved gården Hauge (gnr. 23).

Eldste kjente kirke var (formodentlig) en stavkirke. Ifølge «Norges kirker» er den første gang nevnt i Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøger i 1327, mens Brendalsmo (Riksantikvaren) viser til Bergens kalvskinn før 1340 for prest («sira Arne») og kirke («Kirkian a haughi»). Denne kirken ble avløst av en laftet kirke som ble oppført i 1649. Den er beskrevet i jubileumsboken for dagens kirke etter en oppmåling og i en skildring av arkitekt Johan Lindstrøm, og grunnmurene skal fortsatt være å se. Det sies at kirken var ganske unnselig utvendig, men svært vakker innvendig, visstnok sammenlignbar med de gamle kirkene i Gaupne og Gimmestad. Dekorasjonene på vegger og tak er vel gått tapt, men noe av inventaret kan fortsatt beskues på museer. Således er et et alterfrontale fra 1200-tallet å finne i utstillingen for de kulturhistoriske samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergens museum). I samme museums samlinger er en delvis ødelagt døpefont og et røkelseskar. De heibergske samlinger sies å ha altertavlen fra 1649 og et krusifiks fra 1100-tallet samt et par alterlysestaker fra 1500-tallet.

Denne kirken ser ut til å ha forfalt og blitt i dårlig stand utpå 1800-tallet. Med sine 140 plasser var den dessuten for liten, ikke minst etter at Tønjum stavkirke blåste ned i 1823, slik at folk fra det sognet måtte ty til Hauge kirke i en årrekke før Tønjum fikk ny kirke. Sognepresten, Ludvig Daae (1786–1831), var for øvrig imot at det skulle bygges ny kirke på Tønjum (som Hauge da var anneks til). Han ønsket å slå sammen sognene og bygge kirke et sted imellom, men det ble det aldri noe av. Det var noe strid omkring eierskapet til kirken, som hadde vært på private hender etter kirkeauksjonen i 1723. Den endte etter noen viderverdigheter opp hos menigheten.

I 1863 ble Henning Frimann Dahl (1813–97) sogneprest i Lærdal, og det ble fart i byggeplanene. Kirkestedet ble flyttet nærmere Øyri, uten at navnet ble endret. To bønder gav hvert sitt mål tomt til kirken like ved Ekserserplassen, etter at det var gitt avslag på søknad om tomt ved Øyramarki. Videre ble et ekstra mål solgt til kirkebruk, slik at tomten kom opp i tre mål, utskilt fra gårdene Øye og Stødnum. Tegninger utarbeidet av kirkebygger Øfsthuus ble innsendt til stifsdireksjonen, men ble avvist. Det sies at ordføreren så fikk se de tegningene som Fortidsminneforeningen hadde fått utarbeidet for ny Borgund kirke, og man henvendte seg så til Christian Christie, som tegnet ny kirke også for Hauge. Tegningene var klare på vårparten 1868, og byggetillatelse ble gitt. Kirken ble oppført av byggmester John Alvær, og den ble innviet den 6. mai 1869.

Hauge kirke

Kirkebygg
Det er en langkirke i bindingsverk med stående panel utvendig og innvendig. Kirken var tidligere brungul utvendig, men er i dag hvitmalt, men med brungult listverk. Den har to tårn i vestenden — ett på hver side av inngangspartiet, men de skjules dessverre av trær rett foran kirken og kommer til sin rett bare i enkelte skrå vinkler. Kløverbladdekor går igjen både i buegangene i vest, i vinduer, som alterdekor, på prekestolen og andre steder. Kirken har hevet midtskip og vinduer over sideskipene. Det er også vinduer øverst på korveggene på hver side. Koret er omgitt av sakristier.

Hauge kirke

Inventar
Kirken hadde ikke altertavle ved innvielsen, men byggmester Alvær laget et trekors til alteret. Etter fem år begynte man å arbeide for altertavle og henvendte seg til maleren Nils Bergslien, som malte et bilde som viser Jesus i bønn i Getsemane med tre sovende disipler og en trøstende engel (jf. Luk 22, 43). Bildet har nygotisk innramming. Prekestol og døpefont er begge i tre og på alder med kirken. De ser ut til å være utført av byggmesteren.

Orgelet står på orgelgalleriet i vest og dekker delvis til for det store vestvinduet. Det ble bygget av Niels P. Kvarme i 1894 og utvidet med tre stemmer (til syv) av Jan Erik Spigseth i 1978.

En av kirkeklokkene i gamlekirken ble hengende igjen ved den gamle kirkegården til århudreskiftet, ifølge jubileumsboken. En annen ble støpt av Bochumer Verein i 1869. Den nyeste klokken ble støpt i 1968 av Olsen Nauen, som også skal ha reparert en av de eldre klokkene. Ellers verserte det en stund en strid omkring ringingen, idet kirketjeneren, som også var verneombud, forlangte at det ble installert elektrisk ringing. Støynivået ble målt til 140 dB, og resultatet ble et kompromiss der man støyisolerte tårnet og la til rette for ringing fra grunnplanet, noe lenger unna klokkene. Flere inventargjenstander er avbildet og skildret i Norges kirker.

Kirkegård
Kirkegården var som nevnt tre mål stor ved innvielsen av kirken. I 1895 var den på det nærmeste full, og den ble utvidet med ca. 2 1/2 mål. Senere er den utvidet med nye 2 1/2 mål vestover på det som var statsalmenning. Den omfatter ifølge jubileumsboken dermed 8134 kvadratmeter.

Hauge kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden