Bremangerlandet har stort sett hatt kirke siden middelalderen, men middelalderkirken og en tømmerkirke fra 1695 stod på Grotle, der det fortsatt er gravplass. I 1865 ble ny kirke oppført på Frøya til avløsning for kirken på Grotle, og fra 1956 har kirken på Hauge på Bremangerlandet, som ble oppført i 1914, vært å regne som Bremangers hovedkirke med rett til å bære betegnelsen Bremanger kirke. Men la oss ta en titt på kirkene som stod på Grotle.
Eldste kjente omtale av kirken («kirkian a Grazle») er i Bergens kalvskinn fra 1300-tallet. Rundt 1600 (Jordebok for Bergen bispedømme) var kirken anneks til Kinn. (Bremanger prestegjeld ble utskilt fra Kinn i 1864 og Bremanger kommune fulgt to år senere.) Kirken skal ha stått litt nordøst for den nåværende kirkegårdsmuren, og tuften er fortsatt synlig. Den første kirken antas å ha vært en stavkirke. Den ble forlenget med et laftet tilbygg i 1600 og fikk laftede korsarmer i 1652, slik at den fremstod som korskirke. I 1665–67 ble kirken støttet opp med skorder, og disse ble fornyet i 1670- og 1680-årene. Kirken ble revet i 1692.
Erstatning kom i 1695 i form av en liten langkirke i tømmer. Den stod i det nordvestre hjørnet av den nåværende kirkegården. Lengden skal ha vært rundt 20 meter, medregnet kor og våpenhus. Innvendig skal kirken ha vært mørk, selv om den hadde tolv vinduer. Kirken hadde, slik det var vanlig, faste benker med dører mot midtgangen samt benker for kirkeeierne og fremstående personer foran. Bakerst ser det ut til å ha vært lukkede stoler for inngangskoner. Kirkestedet er værthardt, slik at stadige reparasjoner måtte til. Det var heller ikke alltid presten klarte å ta seg frem til kirken i uvær. Kirken ble altså avløst av en ny kirke på Frøya i 1865, og materialene ble solgt og brukt til å bygge en krambod og tingstue i Smørhamn.
Ifølge fylkesarkivet var kirkegården i bruk til 1902 og har siden ligget mer eller mindre urørt. Samme nettsted omtaler imidlertid en krigsgrav på stedet, og det fremgår at urner med asken til tre falne ble jordfestet på Grotle høsten 1945.
Kilder og videre lesning:
- Hermund Kleppa: Grotle gamle kyrkjegard (Fylkesarkivet i Vestland)
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 1: Nordfjord og Sunnfjord (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-13-7), særlig s. 66–67
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 181–182
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Allslekt
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane