Bakgrunn
Gimmestad gamle kirke var etter 1880 regnet som utilfredsstillende for sognet. Den var liten (bare 70 plasser) og viste forfallstendenser. I 1902 var departementet for rivning, men lokale krefter arbeidet for bevaring, og gamlekirken står der den dag i dag, mens den nye kirken som ble oppført, nylig fylte hundre år. Den ligger på grunn fra gården Ytre Arnestad, rundt en halv kilometer øst for gamlekirken.
Kirkebygg
Gimmestad nye kirke ble tegnet av Niels Stockfleth Darre Eckhoff, oppført av byggmester Anders Karlsen fra Nordfjordeid og innviet av biskopen den 16. desember 1910. Det er en laftet langkirke i utpreget sveitserstil. Riktignok er det et par korte utbygg på hver side, men de er bare til pynt, og innredningen er helt som for langkirker. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten og trappehus på hver side, og det rett avsluttede koret er omgitt av sakristier. Orienteringen er fra vest-nordvest til øst-sørøst, altså med koret i sistnevnte retning. Kirken har 315 sitteplasser, og den har utvendig panel.
Interiør og inventar
Innvendig er laftetømmeret synlig. Det er et søylebåret orgelgalleri i vest, og i selve skipet er det fire søyler. Formen på vinduene gjenspeiles i koråpningen, og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. For øvrig er det ingen korskranke. Det er glassmalerier (fra 1961) i vinduene i korets fondvegg, både i de to høye vinduene og i det runde i midten.
Til å begynne med hadde kirken en altertavle med et kristusbilde malt av Bernt Tunold. Det sies at både kunstneren og menigheten var misfornøyd med bildet, som ble byttet ut allerede etter to år. I stedet har kirken en stor kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue (original i Vor Frue kirke i København) på alteret. Den ble finansiert av utflyttede sørstrendinger i Amerika. Et maleri av Kjeld Heltoft fra 2000 er plassert i rammen fra den tidligere altertavlen på korets nordvegg.
Prekestolen er på alder med kirken og har utskjæringer, i likhet med den åttekantede døpefonten. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1959, og kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1910.
Kirkegård og omgivelser
Ved Gimmestad har man beholdt en særegen skikk med å synge hilsen fra liket ved begravelser. Dette skal være eneste sted der denne tradisjonen er bevart. Det er fortsatt kirkegård ved gamlekirken, men Fredly gravplass i Sandane er i ferd med å overta som gravplass også for Gimmestad.
Kilder og videre lesning:
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 1. Nordfjord og Sunnfjord (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-13-7), s. 172–174
- Margrethe Henden Aaraas og Sigurd Vengen (red. Anders Gjerde): Gimmestad kyrkje (hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)
- NRKs fylkesleksikon (på Allkunne.no)
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 323
- Kirkesøk
- Riksantikvarens Kulturminnesøk