Gimmestad gamle kirke

Gimmestad gamle kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Gimmestad har hatt kirke siden middelalderen. Denne er omtalt i forbindelse med en bispevisitas i 1308. Først var det nok en stavkirke. Rundt 1650 var kirken i dårlig forfatning, og ny kirke stod klar i 1652. Denne blåste ned i et uvær i 1690. Den kirken vi nå kaller Gimmestad gamle kirke (eller Gamle Gimmestad kyrkje), ble oppført med Breim gamle kirke som forbilde, ifølge Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, mens Kunsthistorie.com mener at kirken skal ha hatt samme mål som forgjengeren. I 1692 var kirken under tak og hadde fått tårn, men det råder en viss usikkerhet med hensyn til når kirken ble innviet. Jubileer feires imidlertid med utgangspunkt i 1692. Det dreier seg om en laftet langkirke med beskjedne 70 sitteplasser. Kirken fikk utvendig liggende panel i 1696 og er en av relativt få rødmalte kirker i Nordfjord.

Laftetømmeret er flattelgjet både utvendig og innvendig. Innvendig stod kirken umalt til på 1720-tallet, da den ble gjennomillustrert, slik enkelte kirker på denne alderen er. På 1800-tallet var det nok både reparasjoner og forfall, og det later til at kirken ble mindre brukt fordi mange i stedet dro til hovedkirken Vereide (som Gimmestad var anneks til). Blant reparasjonene var nytt tårn i 1843 og nytt tak i 1857, og i 1859 ble vinduene utvidet og kirken forsynt med bordkledning og hvitmalt. I 1891 uttalte Fortidsminneforeningen, som nå eier kirken, at den var fra nyere tid og uten interesse. Likevel skal den ha vært i ferd med å bli et turistmål. Den ble avløst av dagens Gimmestad kirke i 1910, og i 1914–15 ble den satt i stand etter planer av Kristen Rivertz (skjønt Kunsthistorie.com gir S. Lunde æren for dette). Senere, på 1960-tallet, ble kirken restaurert etter planer av Egill Reimers, og Bjørn Kaland restaurerte illustrasjonene på vegger og tak inne i kirken. Det var restaureringsarbeider på gang ved undertegnedes fotografering i 2017, og dette ser ut til å ha pågått i flere år etterpå. Det foregår pengeinnsamling i den forbindelse. Kirken vi ser i dag, er nok ganske forskjellig — ihvertfall utvendig — fra den kirken som fikk avløsning for rundt hundre år siden.

Kirkerom
Katekismetavle
Balsamert torsk

Interiør og inventar
Interiør og inventar er for en stor del opprinnelig — eventuelt malt på 1720-tallet, altså. Vi kan nevne faste benker med dekorasjoner på benkevanger og dører og grener til hatteoppheng, korskille med dreide spiler, en brudestol (lukket kirkebenk) med årstallet 1695 og Kristian Vs monogram nordøst i skipet, en lysekrone som er overført fra den forrige kirken, mv. Det er galleri i vest, og til venstre for inngangsdøren er et dåpshus (fra 1693-95, men delvis med eldre deler). Takhimlingen er dekorert med stjerner og sol.

Altertavlen er en katekismetavle som antas å være overført fra den forrige kirken (og trolig forrige der igjen). Alle tekstene dreier seg om nattverden, og de er utdrag fra Matt 26, Mark 14, Luk 22 og 1 Kor 11. I en kløverbue øverst i midten er det malt et korsfestelsesbilde.

Det barokke prekestolen er påført årstallet 1694, men ifølge Kunsthistorie.com er dette en senere tilføyelse, og stolen sies å være fra midten av 1600-tallet og dermed overført fra forrige kirke. Døpefonten skal være fra tidlig på 1600-tallet. Den står i dåpshuset nær inngangsdøren, men fra 1825 og til kirken ble restaurert, hadde fonten stått ved koret, slik det er vanlig i våre dager. De to kirkeklokkene antas å være fra middelalderen. Kirken har ikke innlagt elektrisitet og heller ikke noe orgel. Et ganske spesielt innslag er en utstoppet, balsamert, malt og forgylt torsk som henger der omtrent som en drage. Den skal imidlertid illustrere historien om Jona(s) i hvalens buk (jf. Jona 2 og Matt 12, 40), og det er et bilde av Jona under torskens hake. Også andre inventargjenstander er omtalt og til dels avbildet i kildene.

Kirkegård og omgivelser
Den nye kirken er en halv kilometer lenger øst, men kirkegården er fortsatt ved gamlekirken. Den er imidlertid på det nærmeste full og ser ikke ut til å bli utvidet, om ikke annet fordi det leirholdige jordsmonnet i området er dårlig egnet til gravplass. Det ligger an til at Fredly gravplass i Sandane blir brukt også for Gimmestad.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden