Bakgrunn
Gaupne gamle kirke står på gården Flattum (gnr. 81) i Gaupne, i dag kommunesenter i Luster. Forgjengeren antas å ha vært en stavkirke som stod omtrent samme sted. Stavkirken (oppført på 1100-tallet?) og presten er omtalt en rekke ganger fra tidlig 1300-tall. Det sies om Gaupne gamle kirke at den ble oppført i 1647, men at regnskapene viser at den ble ferdig først i 1652. At det finnes gjenbrukte materialer fra stavkirken i tårndelen, men ikke i skipet og koret, tas som tegn på at de to sistnevnte bygningsdelene er oppført før stavkirken ble revet, og tårnet etterpå. Kirken var sognekirke til den ble avløst av dagens kirke i 1907. I 1909 ble den gitt til Fortidsminneforeningen, som fortsatt er eier. Kirken er åpen for turister om sommeren.
Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke med rett avsluttet kor og med vesttårn. Tårnet har en enkel tårnhjelm snarere enn spir, og proporsjonene er forsåvidt typisk for 1600-tallet. Kirken har rundt 130 sitteplasser. Stavkirkeportalen fungerer som vestportal i våpenhuset, men den har fått beskyttende kledning utenpå, slik at den er synlig bare når kirken er åpen.
Interiør og inventar
Kirken har liggende panel utvendig, mens laftetømmeret er bart innvendig. Skjønt bart og bart: Veggene er av den gjennomillustrerte typen. Her fikk Niels Maler og hans lag utfolde seg i 1658–60, og hovedmønsteret er ranker, frukter og blomster i rødt på gul bunn. I tillegg kommer en rekke felt med bilder av disiplene i helfigur (på hvit bunnfarge) samt diverse annet. Korhimlingen er malt gråblå med hvite stjerner og sol og måne. Skipets himling er gul, men mye av fargen har forsvunnet. Bibelord er malt på takbjelkene. Også kirkebenkenes vanger og dører er bemalt. Kirken har korskille. I Gaupne var det visstnok ikke manneside og kvinneside på hver siden av midtgangen, men familiebenker.
Altertavlen er en katekismetavle fra 1589, visstnok landets eldste. Den har form av et alterskap med trosbekjennelsen i det store midfeltet. På venstredøren er misjonsbefalingen og på høyredøren ordene for nattverdens innstiftelse. Øverst er en hyllest til Kristian IV. Baksiden av fotstykket er påmalt årstallet 1689; muligens ble stykket montert på tavlen da.
Prekestolen er av Bendix Bendixen datert til ca. 1626. Den ble gjort høyere i 1667–69. Stolen har sekskantet grunnform og fire fag med portalformer og evangelistbilder. Faget med bilde av Johannes vender mot veggen og er dermed ikke synlig. Døpefonten har form av et dåpsfat fra 1600-tallet festet i en jernring. Kirken har en klokke fra 1200- eller 1300-tallet samt et harmonium fra Henrik Eide i Bergen.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står på et høydedrag, og kirkegården brer seg ned skråningene på flere sider. Det er parkeringsplass øst for kirkegården. Kirkegården er fortsatt i bruk, men de fleste begravelser skjer ved nykirken.
Kilder og videre lesning:
- Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 242–247
- Anne Marta Hoff: Gaupne gamle kyrkje (i «Norges kirker»)
- Margrethe Henden Aaraas , Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; IBSN 82-91722-14-5), s. 220–225
- Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
- NRKs fylkesleksikon (på Allkunne.no)
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 350
- Fortidsminneforeningen
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2015)
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane