Bakgrunn
Frøya kirke ble tidligere kalt Bremanger kirke, men må ikke forveksles med dagens Bremanger kirke. Det har seg slik: Bremangers kirke i middelalderen stod på Grotle på Bremangerlandet. I 1864 ble Bremanger eget prestegjeld og i 1866 egen kommune, utskilt fra Kinn. Kirken på Grotle ble revet i 1865, og stedet for prestegjeldets hovedkirke (som altså ble kalt Bremanger) ble flyttet til Kalvåg på Frøya. Bremangerpollen sogn på Bremangerlandet ble opprettet i 1908 og fikk kirke i 1914. I 1953 skiftet Bremanger kirke og sogn navn til Frøya, og Bremangerpollen kirke og sogn skiftet navn til Bremanger.
Kirkebygg
Arkitekt for det vi i dag kaller Frøya kirke, skal være maleren Anders Askevold, skjønt Riksantikvaren krediterer også Ove Syslak og lurer på om Jacob Wilhelm Nordan kan ha hatt en finger med i spillet. Byggmester var Rasmus Nøstdal, og kirken ble vigslet den 11. desember 1865. Vi har å gjøre med en laftet langkirke med 400 sitteplasser. Kirken har vesttårn (stengt tatt i sørvest), og koret er polygonalt avlsuttet (som en halv åttekant) og har sakristitilbygg fra 1965 på nordsiden.
Det har vært problemer med tårnet på det værharde stedet. Opprinnelig hadde kirken høyt spir, men det var så store problemer med dette at nytt tårn ble oppført i 1933 med større grunnflate (og dermed også større våpenhus). Øvre del av tårnet samt spiret er begge nokså lave. Også innvendig har det vært gjort endringer. Til å begynne med var det dører på endene av benkeradene, men de gamle benkene ble byttet ut i 1940, samtidig med at kirkerommet fikk nytt gulv og brystpanel med oljemaling. Siden har nok veggene blitt avlutet.
Interiør og inventar
Orgelgalleriet i vest strekker seg til langveggenes vindu nummer to. Koret strekker seg noe utenfor åttekantdelen, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er en lav skranke på hver side av midtgangen.
Altertavlen har et nattverdsbilde malt av Anders Askevold i kopi etter et annet bilde. Motivet ligner på alterbildet i Selje kirke, og tavlene har svært lik utforming. I tillegg er altertavlen (1752) fra kirken på Grotle overført og henger på skipets nordvegg. Også den har et nattverdsbilde.
Prekestolen er åttekantet og står mot sørveggen. Den har oppgang fra koret og er i likhet med døpefonten fra 1865. Av samme alder er kirkeklokken, som er støpt ved Laxevaags Værk. Orgelet er bygget av Vestre orgelfabrikk i 1926.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står øst for fylkesvei 616, og kirkegården er omgitt av et steingjerde og har parkeringsplass på sørvestsiden mot veien. I tillegg er det kirkegård vest for fylkesveien.
Kilder og videre lesning:
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 1. Nordfjord og Sunnfjord (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-13-7), s. 72–74
- Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
- Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane (tatt av nettet)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 334
- Kirkesøk
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane