Bakgrunn
Jordbruksbygda Fresvik er Vik kommunes østre avkrok, drøyt halvannen mil fra Feios og to og en halv mil fra Vangsnes. Området tilhørte Leikanger kommune inntil 1991. Her har det stått kirke siden middelalderen. Denne stod i likhet med dagens kirke ved gården Bøtun (gnr. 40), og det dreide seg om en stavkirke som er omtalt i Bergens kalvskinn. På 1600-tallet ble kirken utvidet ved at nytt skip ble oppført, mens stavkirkens skip og kor ble tatt i bruk som henholdsvis kor og sakristi. I 1860-årene ble det fremsatt krav om ny kirke i bygda, og gamlekirken måtte snart vike for dagens kirke.
Kirkebygg
Fresvik kirke ble tegnet av Henrik Nissen og oppført av byggmester Askild Andersen Aase. Den ble vigslet den 29. juni 1881. Dette er en laftet langkirke med rundt 200 sitteplasser. Kirken har vesttårn (egentlig i vest-nordvest), og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier.
Interiør og inventar
Mens kirken har liggende panel utvendig, er det flattelgjede laftetømmeret synlig inne i kirken. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. I øst er korgulvet hevet to trinn over skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Korområdet er dels i den smalere forlengelsen, dels i samme bygningsdel som skipet. Kirken ble restaurert i 1960-årene. Da ble et vindu med glassmaleri i østveggen fjernet og blendet av.
Altertavlen har et korsfestelsesbilde malt av Christen Brun i 1881 i kopi etter et bilde av Guido Reni. Teksten under bildet lyder: «Se det Guds Lam som bærer Werdens Synd» (Joh 1, 29). Prekestolen står til høyre i koret og har oppgang fra prestesakristiet. Døpefonten er i likhet med prekestolen åttekantet i formen, og begge er på aldr med kirken. Et syv stemmers Jørgensen-orgel er opprinnelig fra 1960, men kom i 1965 til Fresvik fra Nord-Vågsøy. Kirken har hele fire klokker: to fra middelalderen (ca. 1200 og ca. 1250) og to fra 1985 (støpt av Olsen Nauen).
En rekke gjenstander fra gamlekirken er tatt vare på. Det gjelder ikke minst et par skulpturer i Oldsaksamlingen i Oslo av Olav den hellige (skildret her) og jomfru Maria. Fresvik-krusifikset fra 1235 er å finne i Universitetsmuseet i Bergen, som også har seks glassmalerier herfra, mens De heibergske samlinger har ett. I kirketårnet er et lite museum med gamle gjenstander.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården og står ganske langt vest på denne. Øst for kirken er et servicebygg fra 1986. Utenfor kirkegårdsmuren på vestsiden står et minnesmerke over krigen mot svenskene på begynnelsen av 1800-tallet i form av en høy bauta.
Kilder og videre lesning:
- Anne Marta Hoff: Fresvik kyrkje (i «Norges kirker», arkivert nettside)
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 122–127
- Margrethe Henden Aaraas: Fresvik kyrkje (hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, arkivert nettside)
- Lokalhistoriewiki
- NRKs fylkesleksikon (arkivert nettside fra Allkunne.no)
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 355
- Kirkesøk
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Vik kirkelige fellesråd
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 53–54
- Arne Inge Sæbø: Bautasteinen ved Fresvik kyrkje (hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, arkivert nettside)
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane