Førde kirke

Førde kirke

Bakgrunn
Førde bys fremvekst som regionsenter er et relativt nytt fenomen, men stedet har hatt bosetning lenge og kirke siden middelalderen. Den første ser ut til å ha vært oppført på 1100- eller 1200-tallet, og en prest i «Fyrði» er omtalt i 1327–28. Kirkestedet har vært det samme hele tiden, ved Skei (gnr. 21), på et nes like ved det som inntil 1780 var elven Jølstras løp. Rundt 1620–25 ble det oppført nytt skip, mens middelalderkirken (en liten stavkirke) ble beholdt som kor. I 1838–39 ble gamlekirken avløst av en liten langkirke (avbildet i jubileumsboken) som måtte vike plassen for dagens kirke allerede i 1884. Dagens kirke ble vigslet den 1. oktober 1885.

Kirkebygg
Førde kirke er en laftet langkirke med 550 sitteplasser (opprinnelig 700). Den ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført av byggmester Iver Løtvedt. Vik kirke skal ha vært modell for Førde kirke. Likheten er ikke slående i dag, men det henger sammen med at kirken i Førde ble en god del endret i 1941–51 etter planer av Finn Bryn. På eldre bilder (f.eks. her) er de betydlig likere, selv om de ikke ligner hverandre til forveksling. Begge kirkene er typiske barn av sin tid, skjønt Førdekirken var det kanskje mer før. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Dette er en av de største kirkene i fylket.

Interiør og inventar
Kirken er treskipet, med lavere himling i sideskipene. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Interiørfargene ble satt ved en grundig oppussing i 1995.

Kirken er kjent for sitt barokkinventar, men det ble ikke tatt i bruk umiddelbart. Det later til at det drøyde med altertavle. Kirken hadde først en altertavleramme med et enkelt kors på grønn bakgrunn, men den barokke altertavlen fra 1643 (skåret av Anders Smith), som hadde ligget lagret på loftet i skolestuen, ble plassert ved korets nordvegg i 1920. Til gudstjenesten 1. juledag 1925 ble den satt på hovedplassen, visstnok til overraskelse for både presten og menigheten. I 1928 ble det tatt et initiativ for å la Ferdinand Kjerulf Tranaas male nytt alterbilde til kirken. Det brøt ut en strid med flere avstemninger der Tranaas fornærmet trakk tilbudet tilbake, og hans alterbilde ble i stedet brukt i Sande kirke før det ble byttet ut der og sendt til Kåfjord kirke i 1954. Barokktavlen er en av de staseligste slike i norske kirker. Den har 16 illustrasjoner som følger et luthersk billedprogram, og den er utformet nærmest som et epitafium over giveren, Peder Jørgenson Finde, med familie. Bildene er forklart i jubileumsboken. Mens tavlen ble restaurert i 1993–98, ble billedveven «Kyrkjeåret» av Maren Erlend brukt som altertavle i koret. Den henger nå på skipets langvegg.

Den barokke prekestolen er fra 1672. Treskjæreren er ukjent, men tavlen ble malt av Caspar Helvig i 1682. Den har bilder av Kristus og evangelistene, og kom på plass i 1942. Den antas å ha hatt himling tidigere.

Den åttekantede døpefonten er fra 1951. Orgelet er bygget av Jehmlich Orgelbau i Dresden i 1978. Om klokkene foreligger det motstridende opplysninger, men ifølge fellesrådet er det to klokker i tårnet samt en fra 1776 som ikke er i bruk (støpt av Paulus Gottlob Lebrecht). Andre kilder opererer med bare én nyere klokke i tillegg til den fra 1776. Denne skal være støpt av O. Olsen & Søn i 1934.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården og står på den vestre delen av denne. Dessverre gjør en rekke store trær at kirken ikke kommer til sin rett der den står. Ikke langt unna stod det i middelalderen dessuten en høgendekirke ved gården Vie (gnr. 43; jf. Brendalsmo, s. 173).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden