Bakgrunn
Bygda Fjærland ligger innerst i Fjærlandsfjorden. Fra gammelt av var bygda veiløs, og all transport til og fra omverdenen skjedde via fjorden helt til veiforbindelse mot nord (Skei i Jølster) i 1986 og mot sør (Sogndalsfjøra) i 1994. Etter en folkeavstemning i 2000 ble bygda overført fra Balestrand til Sogndal kommune.
Kirke har det imidlertid vært her siden middelalderen. På Bøyum (gnr. 53) stod en høgendekirke som antas å ha blitt nedlagt på 1600-tallet. Også kirken på Mundal (gnr. 51) skal opprinnelig ha vært oppført som høgendekirke, men det synes uklart når. En kirke som muligens var oppført tidlig på 1600-tallet, fikk senere vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Den ble i 1686 sagt å være «een Kiøn liden Tømmer bygning lang 16 Alen breed 12 Alen». Et par planker som antas å stamme fra en altertavle i denne, har siden funnet veien til De heibergske samlinger (se her og her).
Kirkebygg
Dagens kirke ble tegnet av Chr. H. Grosch og oppført i 1861. Så ble den utvidet etter planer av Johan Lindstrøm og vigslet på nytt den 13. august 1931. Den opprinnelig enkle sveitserstilkirken fikk da et mer nasjonalromatisk stavkirkeinspirert preg med svaletterlignende sideskip som gjorde den treskipet, og med et tårn som er ganske forskjellig fra Grosch’ opprinnelige. Grosch-kirken var hvit, mens Lindstrøm-kirken er mer rødbrun (eller brunrød). Uansett dreier det seg om en langkirke i tre med vesttårn samt rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Kirken sies å ha 300 sitteplasser.
Interiør
Innvendig har kirken orgelgalleri ved inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hele fire trappetrinn høyere enn skipets gulv. Interiøret skal være flottere i dag enn før utvidelsen.
Inventar
Altertavlen har form av et alterskap laget i 1931. Bildet i storfeltet er malt av Bernt Tunold og viser Emmausvandrerne. I dørfeltene siteres det fra Luk 24, 28–29 på henholdsvis gresk (t.v.) og nynorsk. Øverst på tavlen finner vi seierslammet. En tidligere altertavle henger nå i søndre sideskip. I tillegg finnes et nattverdsbilde og et maleri av Jesus som taler til en liten forsamling. Sistnevnte er malt av Lucie Marie Ingemann, dikteren B.S. Ingemanns kone, og har muligens vært brukt som altertavle, men henger nå i en glassramme.
Prekestolen er ifølge «Norges kirker» fra 1931. Den har oppgang fra koret. Det finnes også en lesepult. Døpefonten skal være opprinnelig, altså fra 1861. De to klokkene er støpt av Bochumer Verein i 1894. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen i 1976 (ifølge orgelregisteret).
Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården. Blant spesielle minnesmerker er et over fylkesmann Helge Seip (1881–1945) og et over en tysk offiser som omkom i fjellene i området i 1910.
Kilder og videre lesning:
- Leif Anker og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 238–239
- Anne Marta Hoff: Fjærland kyrkje (i «Norges kirker»)
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 200–203
- Margrethe Henden Aaraas: Fjærland kyrkje (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane)
- NRKs fylkesleksikon (på Allkunne.no)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 342
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 71–74
- Arkivverket om fylkets sognehistorie