Bakgrunn
Dale kirke er hovedkirken i Luster, og den er viet til Nikolas av Myra (ifølge en runeinnskrift som ble avdekket i 1903). «Dala kirkiu i Sogne» er omtalt i 1306 og kirkestedet er på Heltne (gnr. 45). Prøver av treverket i taket over skipet er datert til 1220–29 og over koret til 1241, selv om koret som oftest oppføres før skipet. Det har vært spekulert i årsakene til dette, og en mulighet er at det tidligere stod en stavkirke her som ble beholdt som kor inntil skipet var ferdig.
Kirkebygg
Vi har altså å gjøre med en middelalderkirke — en langkirke som sådan — og den er for det meste av stein. Koret er rett avsluttet, murene er en meter til halvannen tykke, og gavlene er murt helt opp. Det er brukt klebersteinskvadre i dør- og vindusåpninger samt hjørner; denne steinen skal være hugget i et lokalt steinbrudd. Skipet har portaler mot vest og sør og koret mot sør. Spesielt den spissbuede vestportalen (inne i våpenhuset) er imponerende: et overflødighetshorn av en portal som går for å være den mest overdådige middelalderportalen i landet utenfor Nidarosdomen, og som egentlig er litt overdimensjonert for den relativt lille kirken. Sørportalen er noe enklere, men har fortsatt utskjæringer, og korportalen er den enkleste av de tre. Av vindusåpninger er den sørvestre i skipet fra middelalderen og muligens korets øst- og nordvindu, mens andre vinduer har kommet til på 1600-tallet før det i 1903 ble forsøkt å rekonstruere middelaldervinduer. Werner Olsen og hans arbeidslag bygget takrytter på skipet i 1634–35, og denne er senere bearbeidet på 1700-tallet. Våpenhus i vest har det vært flere av; det nåværende (i bindingsverk) er fra restaureringen i 1903.
Interiør
Kirkens innredning er nødvendigvis for en stor del etterreformatorisk, men kirkerommet har likevel beholdt mye av sitt middelalderpreg. Dette gjelder ikke minst det markante skillet mellom kor og skip. Korgulvet er i dag et lite trinn høyere enn skipets gulv, og det er orgelgalleri i skipets vestende. Korveggene er fulle av kalkmalerier som ble tentativt forsøkt avdekket i 1903, et arbeid som ble gjennomført i 1950. Det finnes malerier fra forskjellige perioder: middelalderen, 1500-tallet, 1600-tallet og 1700-tallet, og forskjellige løsninger for bevaring har vært diskutert, for eksempel å flytte renessansemaleriene. Slik det er gjennomført, er det maleriene fra 1560-tallet som dominerer. Disse er mer detaljert skildret i litteraturen.
Inventar
Altertavlen mot korets fondvegg er skåret i 1708–10 av Georg Christoffer Schauer i Bergen og malt av Hans Sager i kirken. Tavlen har enkelte litt uvanlige detaljer. For eksempel er figurene av Moses og Johannes Døperen som omgir korsfestelsestablået i hovedetasjen, adskillig støre enn kristusfiguren på korset, og øverst hviler et par romerske soldater lettere henslengt på hver side av den oppstandne Kristus. I korets nordøstre og sørøstre hjørner står lukkede benker, og i det nordvestre hjørnet er en lukket stol fra 1699–1701 som nå brukes som oppbevaringsrom. I koret står også en døpefont av kleberstein som tidligere stod i Nes kirke.
Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne, altså til høyre for korbuen. Det er et renessansearbeid med fire fag med evangelistbilder i fyllingene under rundbuer. Oppgangen er fra restaureringen i 1903 og står som et symmetrisk motstykke til pulpituret på motsatt side, som gjerne kalles «Fugleburet». Dette ble laget for oberstløytnant von Krogh i 1699. Kirkebenkene er fra restaureringen i 1903. Tidligere hadde kirken benker med dører. For øvrig ble en rekke inventargjenstander sendt til De heibergske samlinger ved nevnte restaurering.
Over korbuen henger et krusifiks fra omkring 1250. I skipet er også en rekke epitafier. Det til venstre for korbuen er over futen Søren Lauritzsøn (ca. 1575–1653), og det sies at enkelte detaljer ble endret etter hans død, mens det i utgangspunktet er laget rundt 1630, omtrent samtidig med det for broren Anders Lauritzøn (også fut) som henger på nordveggen. Til høyre for korbuen er et epitafium over presten Stevelin Reutz med familie. Det er i bruskbarokk og er datert 1682.
Orgelet på vestgalleriet er bygget av Rieger-Kloss i 1968. Ifølge «Norges kirker» har Dale kirke én middelalderklokke og én klokke som ble omstøpt i Bergen i 1631–32. Kirkeleksikonet opererer med helt andre opplysninger. Litteraturen har langt flere detaljer om kirken og inventaret.
På Universitetsmuseet i Bergen finnes to alterfrontaler fra Dale, hvorav det eldste — fra ca. 1300 — er relativt godt bevart, mens det yngste er mer medtatt. Museet har også en statue av Olav den hellige. Det skal også finnes et par andre gjenstander fra Dale på museet.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er oppført på prestegårdens grunn, og prestegårdens hovedbygning står rett øst for kirken. Kirkegården rundt kirken er ikke lenger i bruk, men det finnes enkelte gamle gravminner. Ny kirkegård er anlagt et par hundre meter lenger nordøst, på vestsiden av fylkesveien.
Kilder og videre lesning:
- Øystein Ekroll, Morten Stige og Jiri Havran: Kirkene i Norge, bind 1: Middelalder i stein (ARFO, 2000), s. 180–185
- Anne Marta Hoff: Dale kyrkje (i «Norges kirker»; arkivert nettside)
- Anne Marta Hoff: Dale kyrkje 750 år (Luster, 2000)
- Margrethe Henden Aaraas, Torkjell Djupedal, Sigurd Vengen og Finn Borgen Førsund: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 2: Sogn (Selja forlag: Førde, 2000; ISBN 82-91722-14-5), s. 238–247
- Kunsthistorie.com (problemer med nettsted)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 350
- Wikipedia
- Kirkesøk
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 126–127
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane