Bygstad kirke

Bygstad kirke

Bakgrunn
Bygstad i Gaular (fra 2020 en del av Sunnfjord kommune) er et sted som hadde større betydning i gamle dager. Ved Osen i fjordbunnen var det jarlesete, og stedet lå langs Den trondhjemske postvei. Her har det vært kirke siden middelalderen. I middelalderen var det faktisk to kirkesteder, begge omtalt i Bergens kalvskinn: ved Bygstad (gnr. 123, opprinnelig Kvamme) og ved Lunde (gnr. 105), lenger øst, like vest for E39. Sistnevnte er nedlagt, mens det første kirkestedet er videreført til denne dag, selv om kirken ble flyttet en drøy kilometer i 1939.

Middelalderkirken ved Bygstad var en stavkirke som senere fikk et tømret kortilbygg. Kirkestedet var da nordvest for det nåværende, på den andre siden av Kvamselva. Stavkirken begynte etterhvert å sige og hadde omfattende reparasjonsbehov. Menigheten ville ha ny kirke, noe den private kirkeeieren (dette var etter den store kirkeauksjonen) nektet. Likevel ble han til slutt pålagt av stiftsdireksjonen å bygge nytt. Dagens kirke skal være oppført etter typetegning av H.D.F. Linstow, og en god del materialer fra gamlekirken ble gjenbrukt. Kirken var noe enklere og mindre enn i dag. Den ble vigslet den 2. november 1845. Veggene begynte visstnok tidlig å bli skjeve, og det kom igjen krav om ny kirke. Etter lang og opprivende strid endte saken med at kirken ble flyttet til Mjelkeplassen (gnr. 118) ved Eide. Murene står igjen på det gamle kirkestedet den dag i dag.

Kirkebygget av i dag
Da kirken ble flyttet til dagens kirkested, fikk den tilbygget kor og sakristi. Arkitekt for anledningen var Wilhelm Essendrop, og byggmester var Andreas Selberg. Kirken ble vigslet den 11. oktober 1939. Vi har altså å gjøre med en laftet langkirke med vesttårn og med rett avsluttet kor. Akkurat som ved Viksdalen kirke er det et tilbygg vinkelrett på koret på nordsiden med prestesakristi, dåpssakristi og kirkestue. Tårnet har en lav takhjelm snarere enn et høyt spir, slik Viksdalskirken også hadde før den ble utvidet. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 300.

Interiør
Innvendig har kirken en slakt buet himling akkurat som i Viksdalen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Her er det ellers mer markert korskille enn i Viksdalen: I tillegg til de lave skrankene på sidene er det søyler samt gitter oppunder taket. Det er orgelgalleri i vest. Kirken fikk i 1939 glassmaleri(er) laget av Frøydis Haavardsholm.

Inventar
Noe av inventaret er overført fra stavkirken. Altertavlen i renessansestil er fra ca. 1620, men det kan se ut til at den ble malt (i den tilstanden vi kjenner til) i 1734, et årstall som er nevnt på baksiden. Bildene i de to buefeltene viser hhv. Moses og kobberslangen til venstre (jf. 4 Mos 21, 8–9) og korsfestelsen til høyre (en logisk fortsettelse, jf. Joh 3, 14–15), begge med tekstsitater under, som i Viksdalen. Bildet i gavlfeltet gikk tapt ved nybyggingen i 1845. Der er nå bilder av to lovtavler med de ti bud. I kirken er også et dobbeltsidig maleri fra før 1600 (visstnok) som ble brukt i gavlfeltet mellom 1845 og 1938.

Også prekestolen er overført, og også den er fra rundt 1620 og i renessansestil. Døpefonten er fra 1845, da kirken var ny. Fat og kanne i sølv er tegnet av Essendrop og anskaffet i 1939. Kirken hadde i sin tid et Vestre-orgel, men fikk i 1982 et elektronisk orgel av merket Allen. Orgelpipene er altså bare staffasje for tiden. De to kirkeklokkenes alder er ukjent, men de skal være fra før 1690. Også andre inventargjenstander er nevnt i litteraturen, inkludert en gammel messehagel som i dag er i Bergens museum.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger ikke umiddelbart inntil kirken, men rundt 300 meter lenger sørvest, nord for fylkesvei 57. Dessuten står altså murene igjen på det gamle kirkestedet. Ikke langt nord for kirken er Bygstad bedehus.

Bygstad kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden